Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte er en håndbok i politisk organisering. Den ble skrevet og utgitt første gang i 1931, og bar tittelen Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid. Boken var en viktig del av arbeidet med å bygge opp en sterk arbeiderbevegelse i løpet av 1930-årene. Den er skrevet av Einar Gerhardsen, som siden har blitt kjent som «landsfaderen» på grunn av hans rolle i fremveksten av det norske sosialdemokratiet. Siden den første utgivelsen har den utkommet i 9 utgaver og i utallige opplag. De fem siste utgavene har blitt revidert av Gerhardsens sønn, Truls Gerhardsen. Boken kan betegnes som en håndbok eller manual, og denne sjangeren har også en lang kunnskapstradisjon. Vanligvis så er en politisk håndbok ment for bruk innad i partiorganiseringen. Tillitsmannen har derimot gått utover den interne partipressen, og kan i dag kjøpes i de fleste bokhandlere.

I 1976 lagde Oddvar Bull Tuhus en dokumentarfilm om Einar Gerhardsen som hadde samme tittel. Filmen var produsert for kino.

Einar Gerhardsen var en norsk politiker som var sentral i oppbyggingen av den norske velferdsstaten. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I tillegg til hans tid som statsminister, så hadde han også en rekke verv innenfor politikken.^[1] Hans samlede tid som statsminister var 17 år og 8 dager. Han var en folkekjær politiker, og var en viktig figur for i arbeidet med å øke velstanden for folk flest. Til tross for at Gerhardsen ikke er mest kjent for hans litterære virksomhet, har han skrevet en rekke bøker. Han måteholdne og beskjedne personlighet er karakteriserende for bøkene. I tillegg til Tillitsmannen, har han også skrevet hans egne Erindringer som utkom i fire bind. Det har også utkommet en samling av hans taler: Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år.^[2]

Boken var i sin tid en del av arbeiderbevegelsens omfattende opplysningsprosjekt. Målet var å bemyndige og dyktiggjøre klassen, og dette ble gjort gjennom å utgi en rekke pamfletter og håndbøker. Det fantes et behov for å standardisere de ulike organisasjonenes fremtreden og struktur, for å sikre en enhetlig politikk. Derfor ble det nødvendig å bygge en troverdig kommunikativ og politisk plattform, som gjaldt for alle innad i organisasjonsstrukturen. Målet med standardiseringen var å sikre at bevegelsens menn var veltalte og besatte visse retoriske ferdigheter.^[3]

I første utgivelse av boken bærer den preg av en sterk tilknytning til Arbeiderpartiets politiske prosjekt. Boken er delt inn i ulike kapitler som tar for seg de ulike grenene av politisk fagorganisering. Den går styrets organisering, men også hvordan man best kan drive opplysningsarbeid. Gerhardsen skriver i innledning at boken er en viktig del av arbeidet med å drive organisasjonen fremover.

Hvis organisasjonsapparatet til enhver tid skal fungere på en tilfredstillende måte, må medlemmene alltid forstå sine plikter og tillitsmennene være ansvarsbevisste, dyktige og pliktoppfyllende. […] Derfor er det av så avgjørende betydning at disse tillitsmenn forstår sine oppgaver. Den første betingelse er selvfølgelig at de har interesse og vilje til å delta i arbeidet. Men det er ikke nok. De må også kjenne de regler som organisasjonsarbeidet skal utføres etter.^[4]

En viktig del av denne jobben var å fremme arbeiderbevegelsens budskap, og dette ble gjort gjennom opplysningsarbeidet som ble kalt «agitasjon». Gerhardsen vier en stor del av boken til å gå gjennom hvordan en best kan agitere, og få folket med. Det som imidlertid er det viktigste budskapet ved boken er at organisasjonen er kun er et middel for å nå målet om erobre samfunnsmakten og bygge et sosialistisk samfunn.^[5]

Siden boken ble først utgitt har den gjennomgått store språklige endringer. Undertittelen ble endret til Tillitsmannen: En håndbok for tillitsvalgte i 1988, som også var det året Truls Gerhardsen tok over ansvaret for revideringen. I den siste utgaven fra 2016 så har Finn Graff tegnet en portrettegning av den opprinnelige forfatteren. Tegningen går igjen som en rød tråd i boken, og akkompagneres av opprinnelige sitater fra den første utgaven. Den nyeste utgaven har beholdt mange av temaene som vi finner i utgaven fra 1931. Imidlertid har agitasjonskapittelet blitt tilpasset en ny tid, og går vekk fra dørbanking og store nabolagsmøter. Av tekstlige kuriositeter som er verdt å nevne er kapittelet om «Kommunikasjon, markedsføring og PR» som inneholder et avsnitt om «Fly og luftballonganheng».^[6]

• [1] hos gyldendal.no
• Les utgaven fra 2000 | 1931 hos Nasjonalbiblioteket.