Han tok eksamen ved Kristiania handelsgymnasium1877, og arbeidet ved kontor 1877-82 før han tok artium 1883, og i de neste syv årene studerte ulike fag: filologi, filosofi, historie og fransk. Han avla sproglig-historisk lærereksamen i 1890, og var fra 1882 ansatt ved Tank skole i Bergen, fra 1900 ved Bergen katedralskole.
Parrs hovedområde som skribent og samfunnsdebattant var det etisk-pedagogisk-psykologiske; han hevdet at «en arbeider med en noenlunde klar forestilling om sitt livs mål og midler som medlem av samfunnet har en mer verdifull dannelse enn den lærdeste professor uten en slik dannelse» (i tidsskriftet Vor ungdom, 1894). Han agiterte også for at undervisningen i større grad måtte ta hensyn til elevenes anlegg, modenhetsgrad og arbeidsevne.
Han tok doktorgraden i 1913 på avhandlingen Følelsesbetoningens intellektuelle egenværdi: Er der nogen grund til en dualisme mellem erkjendelse og følelse? (utgitt som bok 1912; oversatt til Der intellektuelle Eigenwert der Gefühlsbetonung : Ist der Dualismus zwischen Erkenntnis und Gefühl berechtigt?1923)
Han var sønn av Hans Henry Parr (1811–91) og Laura Jørgensen (1826–92). Faren var skipsreder i Drøbak av Parr (slekt). Thomas giftet seg med Helga Eide (1865–), søster av Egil Eide. Sønnen Albert Eide Parr (1900–91) ble marinbiolog og zoolog i USA.
Litteratur
Harald Beyer. «Thomas Parr». I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg.
