Thomas Bourchier
Født		1404[1][2] Essex
Død		30. mars 1486[1][2] Knole House
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1433–), dommer
Embete		Lordkansler (1455–1456) kardinal (1467–) romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1454–1486) Roman Catholic Bishop of Ely (1443–1454) Roman Catholic bishop of Worcester (England) (1433–1443) kardinalprest (San Ciriaco alle Terme Diocleziane, 1468–1486)
Utdannet ved		University of Oxford
Far		William Bourchier[3][4]
Mor		Anne av Gloucester[3][4]
Søsken		John Bourchier[3] Humphrey Stafford, 1st Duke av Buckingham Henry Bourchier[3] William Bourchier, 9th Baron FitzWarin[3] Eleanor Bourchier[3]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Canterburykatedralen
Våpenskjold
Thomas Bourchier på Commons

Thomas Bourchier (født ca. 1404, død 30. mars 1486 i Knole House ved Sevenoaks i England) var erkebiskop av Canterbury, rikskansler i England og kardinal.

Thomas Bourchier var sønn av William Bourchier, greve av Eu (død 1420). Som yngre sønn hadde han ikke arverett til tittelen. Moren, Anne, var datter av Thomas av Woodstock, en etterkommer av kong Edvard III. En av hans brødre var Henry, jarl av Essex (død 1483), Humphrey Stafford, 1. hertug av Buckingham var hans halvbror, og John, Lord Berners, var hans grandnevø.

Bourchier fikk sin utdanning ved University of Oxford, og gikk deretter i kirkens tjeneste. Han ble biskop av Worcester i 1434. Samme år ble han kansler ved Universitetet i Oxford.

I 1443 ble han biskop av Ely.

I april 1454, etter John Kemps død, ble han utnevnt til erkebiskop av Canterbury. Han ble rikskansler i England i mars 1455. I dette embetet opplevde han starten på rosekrigene. I begynnelsen tok han ikke i nevneverdig grad side i krigen. Da Richard, hertugen av York, mistet sin makt i oktober 1456 ble Bourchier fjernet fra embetet som rikskansler.^{[trenger referanse]}

Han bidro til å forsone partene i rosekrigen i 1458, men da krigen på ny blusset opp i 1459 tok han side for yorkistene.^{[trenger referanse]} Han kronet Edvard IV i juni 1461, og hans dronning fire år senere.

I 1457 hadde han en viktig rolle i rettssaken mot Reginald Pecock, biskopen av Chichester, som var tiltalt for heresi.^{[trenger referanse]} Bourchier ble utnevnt til kardinal i 1467, og i 1475 var han en av fire forhandlingsledere under utarbeidelsen av en Picquignytraktaten mellom England og Frankrike.

Etter Edvard IVs død i 1483 overtalte Bourchier dronningen til å la hennes yngste sønn, Richard av York, bo sammen med den nye barnekongen, Edvard V, i Tower of London.^{[trenger referanse]} Bourchier hadde sverget troskap til Edvard V før den gamle kongens død, men i juli 1483 kronet han likevel Richard til konge under navnet Richard III. Begge de unge prinsene ble myrdet, men det er ikke mistanke om at Bourchier var innblandet i dette.^{[trenger referanse]} Han kronet deretter en tredje konge, Henrik VII, og viet ham også til Elisabeth av York i januar 1486.

Bourchier døde 30. mars 1486 i sin residens, Knole House ved Sevenoaks i Kent. Han ble gravlagt i Canterburykatedralen.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Henry Beaufort (1374-1447)
• Kardinal Thomas Bourchier (1404-1486) * bispeviet 1435^[5]

• Linda Clark, Bourchier, Thomas (c.1411–1486), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004 gesehen am 26. Februar 2012

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church