Theodor Storm stammet fra en høyborgerlig embetsmannsslekt[4] og vokste opp i den da danske småbyen Husum i Slesvig. Han utviklet sterke følelser for hjembygden og en bundenhet ved tradisjoner som skulle bli en del av hans personlighet.[4]
I 1843 vendte Storm tilbake til Husum, hvor han slo seg ned som advokat. Samme år debuterte han sammen med brødrene Tycho Mommsen og Theodor Mommsen med et hefte dikter. I 1846 giftet han seg med sin kusine Constanze Louise Esmarch (død 1864).
Storm avviste å avlegge troskapsed for kongen av Danmark,[5] og etter nederlaget i første slesvigske krig forviste danskene ham fra Husum på grunn av hans tyskpatriotiske virksomhet. Den danske innenriksminister F. F. Tillisch frakjente ham muligheten for å arbeide som advokat i 1852.
Etter at Danmark tapte den dansk-tyske krig i 1864 returnerte han til det nå tyske Husum der han ble embedsmann og forble til sin død.
Storms forfatterskap preges av en enorm selvkritikk; han arbeidet alltid meget langsomt og nøyaktig.[4] Hans langsomme produksjonstakt, en eller to noveller om året, kan også forklares med at han hele tiden hadde andre arbeidsoppgaver. Theodor Storm hjører hjemme i en övergangsfase fra romantikk til realisme i tysk litteratur. Hans verk fokuserer på problemer i det menneskelige liv og fortellingenes psykologi er ofte deterministisk.[4]Rammefortellinger, hyllester av trofasthet og parallellismer mellom skikkelsenes sjelsliv og miljøene er vanlige i novellene.[4]
Immensee (1852), den novelle som grunnlae Storms popularitet, er typisk for ham.[4] I den ser en gammel mann i en indre monolog tilbake på sin ungdoms kjærlighet. I sitt forgangne er den gamle mannen initiativløs og veik stilt overfor kjærligheten og livet, men har den positive egenskap at han er trofast.
Storms vel nok mest berømte verk er Der Schimmelreiter (1888). Men han skrev også dikt og er blitt anerkjent som en av de store tyske lyrikere i 1800-tallet.
Storms barndomshjem i Husum er i dag et museum. Storm var ivrig tilhenger av et tysk Slesvig-Holsten. Han døde i Hademarschen, hvortil han var flyttet etter sin pensjonering i 1880.
.jpg)
_deutscher_Schriftsteller.png)