«The Wanderer» er en sang skrevet av Ernie Maresca og opprinnelig spilt inn på plate av den amerikanske sangeren Dion. Sangen, med et tolvtakters bluesbasert vers og en åttetakters bro, forteller historien om en vandrer og hans mange kjærligheter. Sangen er rangert som # 239 på magasinet Rolling Stones liste over The 500 Greatest Songs of All Time.

Maresca var medopphavsmann til Dions foregående # 1-hit, «Runaround Sue», men hadde opprinnelig til hensikt å la «The Wanderer» bli innspilt av gruppen Nino and the Ebb Tides. De avslo den til fordel for en annen sang av Maresca, så Dion fikk den som B-siden til hans oppfølgersingle, «The Majestic», en sang som plateselskapet hadde valgt ut for ham. Platen ble snudd av disc jockeyer i radiostasjoner som foretrakk «The Wanderer».

Sangen ble innspilt med en ukredittert bakgrunnsvokalgruppe, the Del-Satins, i en mer rockete stil enn i Dions tidligere hits med the Belmonts. Bobby Keys spiller saksofon på sporet. The Del-Satins var en etablert doowopgruppe, ledet av Stan Ziska (senere kjent som Stan Sommers), som på den tiden også hadde kontrakt med Laurie Records, og som senere dannet kjernen til Johnny Maestro and the Brooklyn Bridge.

Dion sa om «The Wanderer»:[1]

«I sine røtter er den mer enn øyet ser. The Wanderer er svart musikk filtrert gjennom et italiensk nabolag som viser forakt for etablerte former. Det er min oppfatning av en rekke sanger, slik som «I'm A Man» med Bo Diddley eller «Hoochie Coochie Man» med Muddy Waters. Men dere skjønner, «The Wanderer» er virkelig en trist sang. En rekke fyrer forstår ikke det. Bruce Springsteen var den eneste fyren som nøyaktig uttrykte hva sangen handlet om. Det er: «Jeg streifer omkring fra by til by og går gjennom livet uten bekymringer. Jeg er lykkelig som en klovn med mine to knyttnever av jern, men jeg drar ikke noe sted». I femtiårene fikk du det ikke så mørkt. Det lyder som massevis av moro, men den handler om å dra ingen steder».

I Marescas opprinnelige demo av sangen lød imidlertid teksten «with my two fists of iron and my bottle of beer». Endringen til «two fists of iron but I'm going nowhere» synes i realiteten å blitt gjort etter ønske av plateselskapet. [2]

I dag er «The Wanderer» en del av katalogen til Mijac.

Mange populære sangere og band har gjort coverversjoner av «The Wanderer», innbefattet Dee Snider, Gary Glitter, The Beach Boys, Leif Garrett, Arthur Alexander, Bruce Springsteen, Eddie Rabbitt, Sick City Daggers, Delbert McClinton, Ted Chippington, Dave Edmunds, The Alley Cats, Avenue D, punk rock-pionérene The Heimlich Experiment, av My Morning Jacket på Madison Square Garden 31. desember 2008 og nyligere av Laurence Collyer/The Diamond Family Archive. Status Quo gjorde to coverversjonercover av sangen: Én gang som fullstendig versjon og en annen gang som en del av bandets Anniversary Waltz, Pt. 1. Mel Gibson sang en versjon i animasjonsfilmen Chicken Run.

Den portugisiske versjonen med Renato e Seus Blue Caps & Erasmo Carlos ble enorm hit i Brasil i 1960-årene og forandret tittelen til «O Lobo Mau» («Den store stygge ulv»). «Den store stygge ulv» in den portugisiske teksten er litt lik vandreren, kjører i sin bil og får alle damene. En annen coverversjon finnes på Kidsongs-videoen og DVD-en A Day with the Animals.

I tillegg blir kampen spilt forut for alle hjemmematchene til Bolton Wanderers.

Gert Lengstrand har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Kung i stan».

• Tonix. Utgitt på LP-platen Tonix kommer tillbaka (Tor Grammofon TORS 272) i 1978.

Artist	Liste	Høyeste plassering	Uker på listen	Dato for listeplassering
Dion	Billboard Hot 100-listen	# 2		Desember 1961
Dion	Storbritannia	# 10	12	17. februar 1962
Status Quo	Storbritannia	# 7	11	27. oktober 1984
Eddie Rabbitt	RPM Country Tracks-listen	# 1		1988
Eddie Rabbitt	Billboard Hot Country Singles & Tracks-listen	# 1		1988