Gibson er født 3. januar 1956 i Peekskill i New York, som den sjette av elleve søsken. Han er sønn av Hutton Gibson og irsk-fødte Anne Reilly Gibson. Hans farmor var den australske operasangeren Eva Mylott (1875–1920).[11] En av Gibsons yngre brødre, Donal, er også skuespiller.
Hutton Gibson flyttet familien sin til Sydney i Australia i 1968, etter å ha fått $145 000 i erstatning i en rettssak mot New York Central på grunn av en arbeidsskade i 1968.[12] Familien flyttet da Gibson var 12 år gammel. Flyttingen skjedde av økonomiske grunner, og fordi han trodde at det Australske militæret ikke ville ha hans eldste sønn til krigen i Vietnam.[13]
Gibson møtte sin kone Robyn Moore i 1970-årene like etter å ha filmet Mad Max da de begge to var leietakere i samme hus i Adelaide. På den tiden var Robyn tannpleier, og Mel var en ukjent skuespiller som arbeidet for South Australian Theatre Company. 7. juni 1980 giftet de seg i en katolsk kirke i Forestville i New South Wales.[14] Gibson har referert til sin kone som «min fjell i Gibraltar, bare mye vakrere» og sier videre: «livet handler om kjærlighet og forpliktelser og fan ta de som mener det er en klisje.» Paret har en datter, seks sønner og et barnebarn.[15] Deres syv barn er Hannah (1980), tvillingene Edward og Christian (1982), William (1985), Louis (1988), Milo (1990), og Thomas (1999).
Den 13. april 2009 ble det kjent at Robyn søkte om skilsmisse fra Mel Gibson grunnet «uforenlige forskjeller».[18] Seks uker etter at skilsmissen ble kjent, avslørte Gibson på talkshowet til Jay Leno at han ventet et nytt barn med sin nye kjæreste, Oksana Grigorieva.[19] Gibson fortalte også samtidig at han og Robyn hadde vært separert i tre år.[19] Gibson regisserte etterhvert en musikkvideo for Grigorieva, som også hadde signert en kontrakt med hans plateselskap, Icon Records.[20]
Gibson fikk sin gjennombruddsrolle som den lærkledde post-akopalyptiske overlevende i George Miller produksjonen Mad Max. Filmen var uavhengig finansiert og hadde angivelig et budsjett på lave 300 000 australske dollar, der $15 000 var lønn til Mel Gibson. Filmen tjente inn utrolige $100 million over hele verden. Filmen holder rekorden i Guinness Book of Records som den høyeste profitt/kostnad-forskjell for noen film, og mistet rekorden først i 2000 til The Blair Witch Project. Filmen fikk fire priser av Australian Film Institute i 1979.
Gibson fikk nesten ikke rollen som gjorde han en stjerne. Agenten hans skaffet han en opptaksprøve til Mad Max, men kvelden i forveien, havnet han i et fylleslagsmål, som endte med et brekt nese, brekt kjeve og andre blåmerker. Mel dukket allikevel opp på audition dagen etter, og så ut som en «black and blue pumpkin» (hans egne ord). Mel regnet ikke med å få rollen, og gikk bare for å holde en kamerat med selskap. Men han fikk beskjed om å komme tilbake om to uker, da produsentene sa «vi trenger friks.» Da Mel kom tilbake, ble han ikke gjenkjent fordi sårene hadde helet, og han fikk hovedrollen. Denne hendelsen er beskrevet i Ripley's Believe It or Not!.[21]
Gibson bevegde seg over til mere kommersiell filmer da han tok rollen som «Martin Riggs» i det som ble den populære Dødelig våpen-serien, som begynte med den første filmen i 1987. I filmen spiller han en politimann i LAPD, som nettopp har blitt enkemann, en veteran fra Vietnamkrigen et dødsønske og en forkjærlighet for vold og lek med våpen. I filmen spiller han mot Danny Glover som en reservert, eldre politimann og familiefaren «Roger Murtaugh».
Gibson gjorde en uvanlig overgang fra action til klassisk genre, ved å spille den melankolske danske prinsen i Hamlet. Gibson spilte sammen med erfarne skuespillere som Ian Holm, Alan Bates og Paul Scofield. Gibson beskrev det å arbeide sammen med disse skuespillerne som å «bli kastet i ringen sammen med Mike Tyson».
Filmen ble kritikerrost og markerte overgangen av Mel Gibson fra actionhelt til seriøs skuespiller og filmlager.
Gibson fortalte at da manuskriptet til Braveheart ankom, forkastet han det med en gang, da han trodde han var for gammel til å spille rollen. Etter å ha tenkt mer nøye over det, bestemte han seg ikke bare for å spille rollen, men også å regissere filmen. Filmen fikk fem Oscar, to til Gibson (Beste regi og beste bilde), men filmen fikk også Oscar for «Best Cinematography», «Best Effects, Sound Effects Editing» og «Best Makeup». I filmen spiller Gibson rollen som den skotske opprørslederen William Wallace fra den skotske uavhengighetskrig på 1300-tallet.
Gibson sa i intervjuer at han forsøkte å lage en film lik de store episke drama han elsket som barn, slike som Stanley KubricksSpartacus og The Big Country. Filmingen skjedde i det skotske høylandet. Etter at de oppdaget at det er blant de mest regnfulle stedene i Europa, flyttet en filmingen til Irland, der personell fra den irske hæren deltok som statister i slagscenene.
Mottakelsen var blandet, mens noen kritikere roste filmen for dens realisme ble den også kritisert for dens grad inntrengende vold og påstander om antisemittisme.[23][24]
Filmen spilte inn $ 611 899 420 over hele verden og $370 782 930 i USA alene, den største inntekten noen Gibson-film hadde fått til da. Filmen ble nominert til tre Oscar, men vant ingen.
Gibsons neste historiske film, Apocalypto, hadde premiere 8. desember 2006. Handlingen er satt i Yucatán, umiddelbart før europeernes ankomst. Den skildrer én manns og hans families opplevelser i maya-kulturens nedgangstider og sammenbrudd. Det fokuserer på Maya-sivilisasjonen, og deres nedgangstider, like før spanjolene invaderer. Dialogen er på Yucatec Maya-språket. Det har skuespillere fra Mexico by, Yucatán og noen amerikanske.
Gibson finansierte filmen selv, men Disney var med å distribuere filmen i noen markeder.
Gibsons krigsfilm, Hacksaw Ridge, hadde verdenspremiere 4. september 2016 under filmfestivalen i Venezia. Filmen er basert på en sann historie om den amerikanske medisinstudenten Desmond T. Doss (Andrew Garfield) som i mai 1945 reddet et utall medsoldater på den japanske øya Okinawa under andre verdenskrig. Den fikk god kritikk.[25] Gibson ble nominert til en Golden Globe for beste regi for arbeidet.[26]
Bildet av Gibson da han ble arrestert for fyllekjøring i 2006
Mel Gibson har selv sagt at han startet å drikke da han var 13 år gammel.[27]
I 1984 ble Gibson arrestert i Toronto for å kjøre bil med alkoholnivå i blodet mellom 0,12%-0,13% etter at han kjørte på en bil bakfra. Gibson erklærte seg skyldig og ble bøtelagt $300 og forbudt å kjøre bil i Ontario i tre måneder.[28][29]
I 1985 dro Gibson til sin australske farm i over et år for å komme seg, men han fortsatte med å streve med sitt misbruk. I et intervju i 2004 med Diane Sawyer innrømmet Gibson at han ved et tilfelle drakk 5 pints med øl før han begynte å arbeide.[30] Han tok seg mer fri fra skuespill i 1991 og søkte profesjonell hjelp. Det året klarte Gibsons advokater å hindre en tabloidavis fra å skrive hva Gibson fortalte på AA-møter.[31] I 1992 ga Gibson penger til Hollywood's Recovery Center, og sa at «alkoholisme er noe som går igjen min familie. Det er noe som er nær meg. Folk kommer tilbake fra det, og det er et mirakel.»[32]
28. juli2006 ble Gibson igjen arrestert for fyllekjøring. Han innrømmet også i ettertid å ha kommet med antisemittiske kommentarer da han ble arrestert, og unnskyldte sin «upassende» oppførsel, og sa at kommentarene kom i et øyeblikk av «galskap» og ba om å få treffe jødiske ledere for å hjelp med å komme seg. Etter Gibsons arrestasjon fortalte hans talsmann at han hadde gått inn i et program for å bekjempe sin alkoholisme. 17. august 2006 erklærte Gibson seg skyldig i anklagene om fyllekjøring, og fikk tre år betinget fengselsstraff.
I et intervju 12. oktober2006 med Diane Sawyer snakket Gibson om sin kamp for å forbli edru: «Risikoen for alt – livet, lemmer, familie – er ikke nok for å holde deg unna fra det... Du greier det ikke selv. Og folk kan hjelpe, javisst. Men det er Gud. Du må gå dit. Du bare må gjøre det. Eller så overlever du ikke… Hele denne erfaringen, på en måte, er det for meg, jeg ser det nå som en form for velsignelse ettersom jeg fikk stoppet før jeg gjorde virkelige skade på noen andre. Takk Gud for det. Jeg har ikke skadet meg selv, jeg har ikke etterlatt mine barn uten far… Den andre tingen er at du noen ganger trenger en bøtte med kaldt vann i fjeset for å komme ut av det ettersom du har en form for sykdom på sjelen, en besettelse på sinnet og en fysisk allergi. Og noen folk trenger et tungt klapp på skulderen. I mitt tilfelle synes det som om hva jeg trengte var offentlig ydmykelse i global skala.»[33] På en høring i mai 2007 roste dommeren Gibson for å oppfylle kravene i dommen mot han.[34]
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mel-Gibson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Mary Packard and the editors of Ripley Entertainment, red. (2001). Ripley's Believe It or Not! Special Edition. Leanne Franson (illustrations) (1st ed. utg.). Scholastic Inc. ISBN 0-439-26040-X.CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
