Tay (skotsk-gælisk: Tatha) er den lengste elven i Skottland og sjuende lengste i Storbritannia. Tay har sitt opphav i vestlige Skottland i skråningene av fjellet Ben Lui (Beinn Laoigh), 13 km fra vestkystbyen Oban, flyter østlig gjennom det skotske høylandet, gjennom innsjøene Loch Dochart, Loch Iubhair og Loch Tay, fortsetter østover gjennom Strathtay (dalen Strath) i sentrale Skottland, deretter sørøst gjennom byen Perth, hvor den blir preget av tidevannet, og til elvemunningen Firth of Tay, sør for Dundee, og ut i Nordsjøen. Den er den lengste elven i Storbritannia målt i vannføring.[1] Dens nedbørfelt er omtrentlig 5 200 km², sammenlignet med elvene Tweed og Spey som er henholdsvis 3 900 km² og 2 840 km².
Beskrivelse
Elven har flere navn; i den første delen blir den kalt for Connonish, deretter Fillan og deretter skifter navnet igjen til Dochart inntil den flyter inn i innsjøen Loch Tay ved Killin.
Elven kommer til syne igjen fra Loch Tay ved Kenmore og flyter derfra til Perth hvor det fra historisk tid var det laveste krysningspunktet for elven. Nedenfor Perth blir elven tidevann og går ut i Firth of Tay. Den største byen langs elven er Dundee som ligger på nordsiden av Firth.
Tay omtales i William McGonagalls dikt The Tay Bridge Disaster og Railway Bridge of the Silvery Tay og av den tyske poeten Theodor Fontane som omtaler elven i sitt dikt Die Brück' am Tay. Det er også omtalt i Steeleye Spans sang «The Royal Forester». Mange av Rolls-Royces sivile flymotorer er navngitt etter britiske elver, en av dem var Rolls-Royce RB.183 Tay, en turbofanmotor.