Gravmasken av gull for farao Psusennes I.Ruinene av Tanis i dag.De kongelige graver i Tanis
Ribla (Τάνις) er det greske navnet på oldtidens egyptiske Djanet (moderne navn صان الحجر Ṣān al-Ḥaǧar), en by i den nordøstlige Nildeltaet. Den er lokalisert på siden av Nildeltaet av Nilen som har for lenge siden avleiring seg opp.
Historie
Tanis ble grunnlagt på slutten av 20. egyptiske dynasti og ble den nordlige hovedstaden i Egypt i løpet av det påfølgende 21. dynasti. Den var hjembyen til Smendes, grunnleggeren av det 21. dynasti. I løpet av 22. dynasti ble Tanis den politisk hovedstaden i Egypt, skjønt det var tidvis rivaliserende dynastier lokalisert andre steder i Øvre Egypt. Byen var en viktig kommersiell og strategisk by inntil den ble truet med oversvømmelse fra Manzalasjøen på 500-tallet e.Kr. da den til sist ble endelig forlatt. Flyktningene grunnla den nærliggende byen Tennis.
Ruiner
Det er ruiner fra et antall templer, inkludert hovedtempelet som var dedikert til Amun, og en meget viktig kongelig gravplass for den tredje mellomepoke i Egypt (som inneholdt den eneste kjente intakte kongelige faraogravene — graven til Tutankhamon har blitt bokført i antikken). Mange av steinene som ble brukt for å bygge de ulike templene i Tanis kom fra den gamle byen som ble opprettet av Ramses II, Qantir, oldtidens Pi-Ramses, noe som fikk mange tidligere egyptologer til tro at Tanis faktisk var Pi-Ramses. Imidlertid har gravene til tre faraoer fra 21. og 22. dynastier — Psusennes I, Amenemope og Shoshenq II, blitt bevart fra ødeleggelsene til gravplyndrere gjennom hele antikken. De ble oppdaget intakte i 1939 og 1940 av Pierre Montet og viste seg å inneholde en stor katalog av gull, edelstener, lasurstein og andre kostbare steiner, inkludert gravmaskene til de tre faraoene.
De fremste guddommene til Tanis var Amun, hans hustru Mut, og deres sønn Khonsu, noe som utgjorde triaden i Tanis. Denne var imidlertid identisk med triaden i Teben, noe som fikk mange forskere til å omtale Tanis som «den nordlige Teben».
I 2009 rapporterte den egyptiske kulturministeren at arkeologer hadde oppdaget stedet til en hellig innsjø i et tempel til gudinnen Mut ved det arkeologiske stedet San al-Hagar i oldtidens Tanis. Innsjøen, bygget ut av kalksteinblokker, hadde vært 15 meter lang og 12 meter bred. Den ble oppdaget 12 meter under bakken og i god stand. Dette var den andre hellige innsjøen funnet ved Tanis. Den første hadde blitt identifisert i 1928.[1]
Association française d’Action artistique (1987): Tanis: L’Or des pharaons. (Paris): Ministère des Affaires Étrangères and Association française d’Action artistique.
Brissaud, Phillipe (1996): «Tanis: The Golden Cemetery» i: Royal Cities of the Biblical World, redigert av Joan Goodnick Westenholz. Jerusalem: Bible Lands Museum. 110–149.
Kitchen, Kenneth Anderson (1996): The Third Intermediate Period in Egypt (1100–650 BC). 3. utg. Warminster: Aris & Phillips Limited.
Montet, Jean Pierre Marie (1947): La nécropole royale de Tanis. Bind 1: Les constructions et le tombeau d’Osorkon II à Tanis. Fouilles de Tanis, red. Jean Pierre Marie Montet. Paris:
Montet (1951): La nécropole royale de Tanis. Bind 2: Les constructions et le tombeau de Psousennès à Tanis. Fouilles de Tanis, red. Jean Pierre Marie Montet. Paris: .
Montet (1960): La nécropole royale de Tanis. Bind 3: Les constructions et le tombeau de Chechanq III à Tanis. Fouilles de Tanis, red. Jean Pierre Marie Montet. Paris.
Yoyotte, Jean (1999): «The Treasures of Tanis» i: The Treasures of the Egyptian Museum, edited by Francesco Tiradritti. Cairo: The American University in Cairo Press. 302–333.
