Tagging, tags eller «throw-ups» er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. «Throw-ups» kalles de når taggen er i større format, der hver bokstav er avgrenset av konturlinjer.
Utøverne blir kalt writere og tilhører ofte spesielle ungdomsmiljøer, gjerne innen Hiphop-kulturen.
Enkeltpersoner og gjenger er ofte involvert i «bombing» av tags over et stort område. Dette er en del av «battlingen» gjengene imellom. Det er klare grenser for hvor det er akseptabelt for gjengmedlemmer å tagge, selv om det kan være vanskelig for en utenforstående å se hvor grensen til skadeverk passeres. Innad i miljøet er det oppfattet som hærverk å tagge ned «pieces».
Tagging som skadeverk
Tagging kan straffes som skadeverk, og vedlikeholdsetater og huseiere verden rundt bruker hvert år store summer på fjerning av uønsket graffiti. I 2008 ble taggingen anslått å koste USA 25 milliarder dollar (ca. 150 mrd. kr)[1]. I 2007 beregnet Oslo Sporveier (nå Ruter) at tagging hvert år kostet dem 30 millioner kroner.[2] I 2011 hadde dette økt til ca. 40 mill. kr. I tillegg var kollektivmidler ute av drift mens taggingen ble fjernet. Tagging er også et arbeidsmiljøproblem fordi en må bruke løsemidler for å fjerne taggingen.[3]. En kan bruke white spirit, rødsprit e.l., eller spesielle anti-tagging-midler. Anti-graffiti-film finnes også[4]. Noen ganger kan taggingen overmales[5][6]. I tillegg til politiet og Ruter jobber Oslo kommune gjennom Rusken for å forebygge tagging. Gårdeiere kan også abonnere på en Stopp tagging-ordning[7] – en tjeneste som fjerner tagging innen 24 timer – i regi av kommunen.
