Tagging

Tags og «throw-ups»

Tagging, tags eller «throw-ups» er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. «Throw-ups» kalles de når taggen er i større format, der hver bokstav er avgrenset av konturlinjer.

Utøverne blir kalt writere og tilhører ofte spesielle ungdomsmiljøer, gjerne innen Hiphop-kulturen.

Enkeltpersoner og gjenger er ofte involvert i «bombing» av tags over et stort område. Dette er en del av «battlingen» gjengene imellom. Det er klare grenser for hvor det er akseptabelt for gjengmedlemmer å tagge, selv om det kan være vanskelig for en utenforstående å se hvor grensen til skadeverk passeres. Innad i miljøet er det oppfattet som hærverk å tagge ned «pieces».

Tagging som skadeverk

Tagging kan straffes som skadeverk, og vedlikeholdsetater og huseiere verden rundt bruker hvert år store summer på fjerning av uønsket graffiti. I 2008 ble taggingen anslått å koste USA 25 milliarder dollar (ca. 150 mrd. kr)[1]. I 2007 beregnet Oslo Sporveier (nå Ruter) at tagging hvert år kostet dem 30 millioner kroner.[2] I 2011 hadde dette økt til ca. 40 mill. kr. I tillegg var kollektivmidler ute av drift mens taggingen ble fjernet. Tagging er også et arbeidsmiljøproblem fordi en må bruke løsemidler for å fjerne taggingen.[3]. En kan bruke white spirit, rødsprit e.l., eller spesielle anti-tagging-midler. Anti-graffiti-film finnes også[4]. Noen ganger kan taggingen overmales[5][6]. I tillegg til politiet og Ruter jobber Oslo kommune gjennom Rusken for å forebygge tagging. Gårdeiere kan også abonnere på en Stopp tagging-ordning[7] – en tjeneste som fjerner tagging innen 24 timer – i regi av kommunen.

Filmen Grovt skadeverk, utgitt i 2004, skildrer tagging av sporvogner i Oslo.

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  2. ^ Sporveishærverk rett til værsNRK Østlandssendingen
  3. ^ http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3403609.ece[død lenke]
  4. ^ http://www.solfilmsgruppen.no/default/m-10250-s-10255.htm?gclid=CMrQ6_e7k5oCFYKB3godjmu1Mw[død lenke]
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mai 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2012. Besøkt 14. juli 2011. 

Litteratur