PROFILPELAJAR.COM

Minnesmerke for Tårenes vei, *Trail of Tears*, ved New Echotas historiske sted.

Tårenes vei (engelsk: Trail of Tears) var en rekke med befestede relokaliseringer av indianerstammer i USA som følge av loven om fjerninger av det amerikanske urfolk av 1830 (Indian Removal Act). De omplasserte indianerne ble utsatt for sult og sykdommer mens de ble tvangsflyttet, og mer enn fire tusen døde før de nådde de ulike bestemmelsesstedene. Fjerningen av indianere omfattet medlemmer av stammene cherokeer, muscogeer, seminoler, chickasawer, og choctawer. Disse ble forflyttet fra deres forfedres hjemland i sørøstlige USA til et område vest for elven Mississippi som hadde blitt utpekt som indianerområde (Native Territory). Betegnelsen «Tårenes vei» har sin opprinnelse fra en beskrivelse av fjerningen cherokeestammen i 1838.^[1]^[2]^[3]

Mellom 1830 og 1850 ble flere indianerstammer, inkludert afroamerikanere, frigitte og slaver, som levde sammen med indianerne, med tvang fjernet fra deres tradisjonelle landområder i sørøstlige USA, og fraktet lengre vestover.^[4] Disse ble tvunget til marsjere til utpekte området av bevæpnete vakter, statlige og lokale militser.^[5] Fjerningen av cherokeestammen i 1838, de siste som fraktet øst for Mississippi, ble fjernet ved at det ble oppdaget gull i nærheten av Dahlonega i Georgia i 1828, noe som førte til et gullrush.^[6] Omtrentlig mellom 2000 til 6000 av de 16 543 tvangsflyttede cherokeene døde langs veien, derav tårenes vei.^[7]^[8]

Historisk kontekst

I 1830 bodde en gruppe indianere som kollektivt ble referert til som de fem siviliserte stammene, cherokeene, chickasawene, choctawene, muscogeene, og seminolene, som selvstyrt nasjoner i hva som senere ble kalt for det dype sør, Deep South. Prosessen med kulturell forvandling, som foreslått av George Washington og Henry Knox, begynte å få gjennomslag, særlig blant cherokeene og chickasawene.^[9]

Amerikanske bosettere hadde lagt press på de føderale myndighetene for å få fjernet indianere fra sørvestlige USA; mange bosettere trengte seg inn på indianernes land, mens andere ønsket mer landområder tilgjengelig for hvite bosettere. Selv om disse forsøkene ble voldsomt imøtegått av mange, inkludert kongressrepresentant Davy Crockett fra Tennessee, fikk president Andrew Jackson gjennomslag i kongressen kongressen for loven om fjerningen av indianere i 1830 (Indian Removal Act). Det ga lovmessig myndighet for regjeringen å fjerne indianernes rett til land i sørøstlige USA.

I 1831 ble choctawene den første indianerstammen som ble fjernet, og deres tvangsflytting fungerte som modell alle framtidige relokaliseringer. Etter to kriger ble mange av seminolene fjernet i 1832. Forflytningen av creekene fulgte i 1834, chickasawene i 1837, og til sist cherokeene i 1838.^[10] Mange indianere ble igjen i deres forfedres hjemland; en del choctawer er funnet i delstaten Mississippi, creeker i Alabama og Florida, og seminoler i Florida; en liten gruppe hadde flyttet ut til sumpene i Everglades (et område som i dag er en nasjonalpark), og de ble aldri beseiret av USA. Et begrenset antall ikke-indianere, inkludert en del afroamerikanere, mange som slaver, og andre som ektefeller, fulgte også indianerne på veien vestover.^[10] Ved 1837 hadde rundt 46 000 indianere fra de sørøstlige delstatene ble fjernet fra sine hjemland, således åpnet for bosetning av 100 000 km² av bønder, overveiende hvite med opphav i Europa.^[10]

I tiden før 1830 besto de fastsatte grensene til disse selvstyrte indianerstammene av store områder av USA, og var utsatt for jevnlig overførsel og annekteringer, delvis grunnet press fra nybyggere og trusselen av militær tvang i de nyopprettede amerikanske territoriene — føderalt administrerte regioner med grenser som fikk forrang over indianernes krav. Da disse territoriene ble amerikanske delstater, søkte delstatsregjeringene å få oppløst og fjernet indianernes grenser innenfor deres egne delstatsgrenser, og således kunne ekspropriere indianernes landområder. Dette ble forverret av den raske veksten i den amerikanske befolkningen og ekspansjonen av slaveri i Sørstatene sammen med den raske utviklingen av kultiveringen av bomull i opplandene som følge av oppfinnelsen av «cotton gin», en maskin som raskt og lett skilte bomullsfibre fra deres frø, noe som økte produktiviteten stort over manuell rensing.^[11] ^[12]

Litteratur

Anderson, William, red. (1991): Cherokee Removal: Before and After. Athens, Georgia: University of Georgia Press. ISBN 978-0-8203-1482-2.
Bealer, Alex W. ([1972] 1996): Only the Names Remain: The Cherokees and The Trail of Tears. Boston, Massachusetts: Little, Brown. ISBN 978-0-316-08519-9.
Carter, Samuel (1976): Cherokee Sunset: A Nation Betrayed. New York: Doubleday. ISBN 0-385-06735-6.
Ehle, John ([1988] 1989): Trail of Tears: The Rise and Fall of the Cherokee Nation. New York: Anchor Books. ISBN 0-385-23954-8.
Fitzgerald, David; King, Duane (2008): The Cherokee Trail of Tears. Portland, Oregon: Graphic Arts Books. ISBN 978-0-88240-752-4.
Foreman, Grant ([1932] 1989): Indian Removal: The Emigration of the Five Civilized Tribes of Indians, 11. utg., Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-1172-0.
Jahoda, Gloria ([1975] 1995): Trail of Tears: The Story of the American Indian Removal 1813-1855. Henry Holt & Co. ISBN 978-0-517-14677-4.
Mooney, James ([1888] 2007): Myths of the Cherokee. New York: Barnes & Noble. ISBN 978-0-7607-8340-5.
Perdue, Theda; Green, Michael ([2007] 2008): The Cherokee Nation and the Trail of Tears. New York: Penguin Books. ISBN 978-0-14-311367-6.
Prucha, Francis (1984): The Great Father: The United States Government and the American Indians. Lincoln, Nebraska: Nebraska Press. ISBN 0-8032-3668-9.
Remini, Robert (2001): Andrew Jackson and his Indian Wars. New York: Viking. ISBN 0-670-91025-2.
Wallace, Anthony (1993): The Long, Bitter Trail: Andrew Jackson and the Indians, innb. utg., New York: Hill and Wang. ISBN 0-8090-6631-9.
Wilson, James (1998): The Earth Shall Weep: A History of Native America. New York: Grove Press. ISBN 978-0-8021-3680-0.
Winn, William W. (2015): The Triumph of the Ecunnau-Nuxulgee: Land Speculators, George M. Troup, State Rights, and the Removal of the Creek Indians from Georgia and Alabama, 1825-38. Macon: Mercer University Press. 9780881465228.

Dokumenter

Det amerikanske senatet (15.–17. april 1830): Cherokee Indian Removal Debate.
Scott, Winfield (10. mai 1838): Winfield Scott's Address to the Cherokee Nation.
General Winfield Scotts ordre til amerikanske soldater med oppdrag å fjerne cherokeestammen. Cherokee Agency. 17. mai 1838.

Dokumentar

The Trail of Tears: Cherokee Legacy (2006) - regissert av Chip Richie; fortalt av James Earl Jones

Referanser

^ «Trail of Tears», History.com.
^ «A Brief History of the Trail of Tears» Arkivert 7. oktober 2016 hos Wayback Machine., Cherokee.org.
^ «Historical Documents: The Trail of Tears, 1942», PBS.org.
^ Minges, Patrick (1998): «Beneath the Underdog: Race, Religion, and the Trail of Tears», US Data Repository.
^ «Indian removal», PBS.
^ Inskeep, Steve (2015): Jacksonland: President Andrew Jackson, Cherokee Chief John Ross, and a Great American Land Grab. New York: Penguin Press, ISBN 978-1-59420-556-9, s. 332–333
^ Prucha, Francis Paul (1984): The Great Father: The United States Government and the American Indians. Bind I. Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press, ISBN 0-8032-3668-9, s. 241, note 58
^ Ehle, John ([1988] 1989): Trail of Tears, s. 390–392.
^ Perdue, Theda (2003): «Chapter 2 'Both White and Red'» i: Mixed Blood Indians: Racial Construction in the Early South. The University of Georgia Press, ISBN 0-8203-2731-X, s. 51
^ ^a ^b ^c «Indian removals 1814 - 1858», PBS.org.
^ «Cotton Gin and Eli Whitney», History.com
^ Jahoda, Gloria (1975): Trail of Tears: The Story of the American Indian Removal 1813-1855. ISBN 978-0-517-14677-4.