Sysselmannsombudet har blitt skilt fra politiledelsen, som ble organisert i større politidistrikter i 2010, men det er ikke noe hinder for at sysselmannen også kan være politidistriktsleder. Sysselmennene ansettes av politidirektøren (også kalt landfogden) på Færøyene, men politidirektøren skal innhente uttalelse fra Færøyenes landsstyre.[9]
Historisk har sysselmannsombudet på Færøyene har mye til felles med lensmannsombudet i Norge.
Det er ikke kjent når den norske kongen utpekte de første sysselmennene som sine ombudsmenn på Færøyene, eller hvilken plass sysselmennene hadde i øyenes første landskapslov. Sysselmenn er nevnt i Færøyingesaga, men det er usikkert hvor pålitelig dette er.[11][12]
Kong Magnus Lagabøtes retterbøter fra 1271 fastslo at den nye Gulatingsboken skulle gjelde på Færøyene, men videreførte en egen færøysk landbrukslovgivning. I retterbøtene nevnes kongens sysselmann og hans to lensmenn på Færøyene. Det er uklart om noen av sysselmennene i høy- og senmiddelalderen bodde på øyene.[11]
Sysselmennene ble senere fogdens medhjelpere, først og fremst ved skatteoppkrevingen, som etter gjennomføringen av Magnus Lagabøtes landslov var kommet i fastere former. Den tidligste skriftlige kilden til at tinglagene på Færøyene også hadde hver sin bofaste sysselmann, er et diplom fra 1407, som nevner en sysselmann på Suðuroy.[11]
Tingbøkene fra 1600-tallet viser at sysselmennene i tillegg hadde visse ordensoppgaver og ansvaret for å peke ut lagrettemenn. Sysselmannen hadde som en viktig oppgave å kalle inn til de årlige «grannestevnene» (færøysk: grannastevnur) i hver bygd, der reglene for sambruk i utmarken ble bestemt.[10][11] Sysselmennene var som regel velstående kongsbønder.[11]
Sysselmennene ble fastlønnede statstjenestemenn i 1851. 100 år senere var politiet på Færøyene fortsatt et rent ordenspoliti, der sysselmennene var øverste politimyndighet i hvert syssel, mens politistasjonen i Tórshavn hadde en kommunalt ansatt overpolitibetjent.[13] Sysselmennene fikk ikke krav om politiutdannelse før 1984.[14]
I 1913 ble Streymoy delt, så sysselmannen i Vestmanna betjente Norðurstreymoy og Vágar, mens Suðurstreymoy (unntatt Tórshavn) ble betjent av sysselmannen på Sandoy. Ordningen ble mislikt på Vágar og omgjort få år senere.[14][15] I 1953 ble stillingen som sognefogd i Vágur omgjort til Færøyenes syvende sysselmann, men i 1968 ble Suðuroy ett syssel igjen.[13][14]
I 2010 ble de seks syslene underlagt tre politidistrikter, så Streymoy, Vágar og Sandoy (midtdistriktet) har samme sysselmann, og Eysturoy og Norðoyar (norddistriktet) har samme. Suðuroy er eneste syssel i sitt politidistrikt.[14][16]
^Jamfør § 143 tredje ledd i Lov nr. 964 av 26. juni 2020: Retsplejelov for Færøerne: «Forinden indstilling om ansættelse af en polititjenestemand, herunder en polititjenestemand i en ledende stilling, indhenter landfogeden erklæring fra landsstyret.»
^abSølvará, Hans Andrias (2002). «Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 43–44. ISBN99918-966-4-3.
^abcdeMortensen, Andras (2021). «Kongsumsiting, skattur, líkningareindir og fólk í tí føroyska skattlandinum umleið 1300–1600». Fróðskaparrit (på færøysk). 67: 36–69. doi:10.18602/fsj.v0i0.127.
^Sølvará, Hans Andrias (2002). «Frá norskum tingi til danskt amt – umleið 800–1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 43–44. ISBN99918-966-4-3.