Sumba (dansk: Sumbø) er den sørligste bygden på Færøyene. Den ligger sør på sørvestkysten av Suðuroy, beskyttet mot det åpne havet av Sumbiarhólmur. Sumba er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, som også omfatter bygdene Akrar og Lopra. Den 1. januar 2015 hadde Sumba 248 innbyggere,[1] mot 540 i 1985.[2]
Sumba var opprinnelig en jordbruksbygd som i all hovedsak levde av sauehold. Sumba har ett gjenværende sauebruk, mens den fremste næringsveien er fiskeriet. I likhet med resten av Suðuroy har Sumba opplevd fraflytting siden 1950-årene, især under bankkrisen i 1990-årene. Sumba var en veiløs og forholdsvis isolert bygd, men fikk i 1997 åpnet en tunnel til Lopra. Med dette har bygden blitt forbundet med arbeidsplasser og tjenester i Vágur.
Historie
Beinisvørð ved Sumba innhyllet i tåke om vinteren.
Foto: Erik Christensen
Navnet er trolig sammensatt av norrøntsuður, «sør», og bœr, «bø», der stedsnavnet opprinnelig var suður í Bø. Stedsnavnet har blitt trukket sammen til Suðurbø, senere forvansket til Sunnbø. Dobbel «n» har gitt skrivemåten med «m». Endringen gjenspeiles i den arkaiske, danske skrivemåten Sumbø. Denne skrivemåten ble brukt på bygdens poststempel i årene 1920–1962.
Sumba blir ikke nevnt i de eldste skriftlige kildene fra Færøyene. Likevel ble den sannsynligvis grunnlagt i landnåmstiden etter år 825, som en av Færøyenes eldste bygder.[3] Arkeologiske utgravninger av norrøne bosetninger og det topografiske navnet indikerer det samme.[4]
Sagntradisjonen forteller at de første bosetterne i Sumba var irske munker på 600-tallet. Det hevdes også at frisere hadde en egen bosetning ved Akraberg, sør for Sumba, og bodde her fra 1200-tallet og frem til nesten alle omkom under svartedauden i 1350. To skal ha overlevd og blitt inngift i Sumba. Friserne var hedenske lenge etter at resten av Færøyene var kristnet. Det blir sagt at friserne delvis levde av sjørøveri, og de er nevnt i flere færøyske sagn. På 1600-tallet mange bygder på Suðuroy herjet av barbareskpirater. Et sagn forteller om et sjørøverskip som forliste ved Sumbiarhólmur i 1627, der kun én fra mannskapet overlevde.
Med innføringen av det lokale selvstyret i 1872 var Sumba en del av Suðuroyar prestagjalds kommuna. Sumba ble i 1908 utskilt som en egen kommune, som også omfattet Akrar, Lopra og de nå fraflyttede Akraberg og Víkarbyrgi. Kommunens grenser har vært uforandret siden.[5]
Joensen, Poul F. (1963). Seggjasøgur úr Sumba (på færøysk). Tórshavn: Føroya Landsbókasavn.
Magni Kjærbo eystan Á (1981). Føroyskur dansur og kvøðing í Sumba. Ein lýsing av dansisiðaarvum í Sumba (på færøysk). Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya.
