PROFILPELAJAR.COM

Støvlett-Cathrine
	Anna Cathrine Benthagen, maleri fra ca. 1765, Københavns Museum
Født	1745; København
Død	25. aug. 1805 ; Plön
Beskjeftigelse	Prostituert
Far	Georg Ludwig von Braunschweig-Bevern
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark

«Støvlett-Cathrine» (eller «Støvlet-Katrine»), egentlig Anna Cathrine Benthagen, (ca. 1745–1805) var en prostituert kvinne som i en periode rundt 1767–1768 var kong Christian VIIs elskerinne. Sammen fartet de rundt på Københavns vertshus og bordeller. Statsrådet grep inn og fikk tvunget gjennom at Støvlett-Cathrine ble deportert til Holstein.

Bakgrunn

Cathrine var illegitim datter av prins Georg Ludvig av Braunschweig-Bevern, som var sjef for det sjællandske regiment og hans elskerinne Anna Marie Schröder. Slik datidens skikk og bruk var når det gjaldt «uekte» fyrstebarn, ble Schröder gift med en av prinsens soldater, Johan Ernst Benthagen, og slik fikk Cathrine etternavnet Benthagen. Etter at hun ble enke levde Anne Marie Schröder av å fremstille støvler og støvletter, som Cathrine hjalp med å bringe ut til kundene, derav økenavnet. Allerede før Cathrine fikk forbindelse med kongen, var hun kjent i Københavns forlystelsesliv. Hun var maitresse hos den engelske gesandt og siden offentlig fruentimmer, altså prostituert. Hun ble beskrevet som «en hore af 30 år, som havde været tilfals for alle, og var ei kiøn, men velvoxet, raffineret, dristig og uinteresseret...».^[3]

Kongens elskerinne

Kong Christian VII var kjent for sine ødeleggende natteturer gjennom Københavns mere brodne kvarterer. Kongens «forlystelsessjef», den like utsvevende greve Conrad Holck (1745–1800) sørget for at kongen stiftet intimt bekjentskap med Støvlett-Cathrine.^[4] Forholdet mellom dem skal kun ha vart et par måneder i slutten av 1767, men Støvlett-Cathrine fikk meget stor innflytelse på majesteten, ettersom hun i særlig grad evnet å tilfredsstille hans sære tilbøyeligheter. Bo Bramsen påstår, at det muligens var hun, som var pådriveren i å få kongen til å sparke kabinettsekretæren Élie Reverdil (1732–1808), mens Ulrik Langen i sin biografi over Christian VII hevder at Støvlett-Cathrine ikke hadde noe med det å gjøre, men at det var et resultat av en motvilje fra flere sider i hoffet bl.a. grev Holck og Caspar von Saldern.^[5] Kongens og Cathrines forhold utviklet seg til en rendyrket hærverksbølge, ettersom Støvlett-Cathrine fikk kongen og hans skare av drikkebrødre til å besøke de bordellene, som hun tidligere hadde hatt forbindelse med. Alle var utkledd og Cathrine gikk i herreklær. De smadret systematisk alt inventaret og truet halliker som skyldte henne penger eller andre luddere, som hadde behandlet henne dårlig. Når dette var overstått tok hun av forkledningen for å være sikker på å vise, hvorfor det skjedde.^[6] Kongen ga Cathrine en leilighet på Vandkunsten hvor han ofte oppsøkte henne, og hvor gjenboerne tvers ovenfor kunne se dem ligge nakne sammen på gulvet.^[7]

Støvlett-Cathrines fall

Ministrene var ikke glade for Støvlett-Cathrines innflytelse og de rykter både i inn- og utland som den fremkalte. De innså at det måtte gjøres noe for å fjerne henne fra hoffet. Men tross gjentatte overtalelsesforsøk var kongen, til forskjell fra de mange andre hyppige avskjedigelser av mere eller mindre mektige hoffolk, som var skjedd under hans regjering, ikke til å rokke, når det gjaldt Støvlet-Cathrine. Det lyktes allikevel til slutt Heinrich Carl von Schimmelmann å få Christian VII til å tro, at landet var truet av opprør på grunn av hans forhold til Cathrine, og den lettskremte kongen ga omsider etter.^[4]. 5. januar 1768 ble Støvlett-Cathrine forvist til tukthuset i Hamburg, hvor hun imidlertid skal ha fått en ganske mild behandling. Da Christian VII på vårparten i 1768 oppholdt seg på slottet Travendahl i Holsten, forsøkte Cathrine å få adgang til han og tale sin sak. Forkledd i herreklær gikk hun til slottet, hvor hun presenterte seg for hofftjenerne som «monsieur de Brockdorff». Hun fikk hjelp av løperen Andreas Hjort, som hadde introdusert Cathrine for kongen. Hun ble gjenkjent og ført tilbake til Hamburg innen hun rakk å treffe kongen.^[8] I 1770 fikk hun tildelt en livsvarig pensjon på 500 riksdaler, men forpliktet seg samtidig til ikke å ta opphold i de byene hvor hoffet kunne ventes.^[9]

Hun døde 25. august 1805 i Plön i Holsten.

Hun bodde i en periode i Bondebyen i Kongens Lyngby.

Huset i Sorø, hvor hun bodde, er nå en restaurant Støvlet Katrines Hus.^[10]

I litteraturen

Den nyeste oversikt over Støvlet-Cathrines liv finnes i Ulrik Langens bok Den afmægtige – en biografi om Christian 7 fra 2008.^[11]

Støvlet-Cathrine er beskrevet litterært blant annet av Karen Blixen i Samtale om Natten i København.^[12] Hun er en av personene i Bo Holtens opera Livlægens Besøg bygget over Per Olov Enquists bok.^[13]

Referanser

^ GeneaStar, oppført som Støvlet-Cathrine, GeneaStar person-ID benthagenan^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Støvlet-Cathrine, Dansk Biografisk Leksikon-ID Støvlet-Cathrine^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bo Bramsen (red.): København før og nu – og aldrig. Bind 2: Gammelholm og Frederiksholm side 276
^ ^a ^b Henning Dehn-Nielsen: Danmarks konger og regenter side 313. Forlaget Holkenfeldt 1996. ISBN 87-90368-01-0
^ Bo Bramsen (red.): København før og nu - og aldrig. Bind 2: Gammelholm og Frederiksholm side 276. Ulrik Langen, Den afmægtige - en biografi om Christian 7, Jyllands-Postens Forlag, 2008. ISBN 978-87-7692-093-7. s. 222ff
^ Ulrik Langen, 2008, s. 213
^ Ulrik Langen, 2008, s. 214
^ Ulrik Langen, 2008, s. 250-251
^ Bo Bramsen (red.): København før og nu - og aldrig. Bind 2: Gammelholm og Frederiksholm side 281
^ «Restaurant Støvletkatrineshus».
^ Ulrik Langen, Den afmægtige – en biografi om Christian 7, Jyllands-Postens Forlag, 2008. ISBN 978-87-7692-093-7. s. 210-244
^ Claus Bjørn. «Støvlet-Cathrine (1745 - 1805)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon/KVINFO.
^ «Livlægens besøg». Det Kongelige Teater. ^{[død lenke]}