Stefanias bestefar, Lev Turkevich, og hennes far, Ivan Turkevich, var prester. Hennes mor, Sofia Kormoshiv (Кормошів), var pianist og studerte hos Karol Mikuli og Vilém Kurz og fulgte også den unge Solomiya Krushelnytska.[4]:7 Hele familien var musikalsk og alle spilte et instrument. Stefania spilte piano, harpe og harmonium. Senere fortalte komponisten fra sin barndom om familiens kjærlighet til musikk:
I sentrum for alt var moren min, som spilte fantastisk piano. Som barn var jeg veldig glad i å høre på hennes spill. Så startet vi et salongorkester hjemme hos oss. Vi spilte slik: far på bass …, mor på piano, (Льоньо) Lyonyo på cello, meg på harmonium, (Марійка і Зенко) Marika og Zenko … på fioliner. Far startet også et familiekor. Dette var våre første skritt inn i musikkens verden. Far sparte aldri på penger eller kom med unnskyldninger når det gjaldt vårt musikalske liv.[4]:23
Studier
Stefania begynte sine musikkstudier med Vasyl Barvinsky. Fra 1914 til 1916 studerte hun i Wien som pianist hos Vilém Kurz. Etter første verdenskrig studerte hun med Adolf Chybiński ved Universitetet i Lviv og deltok også på forelesningene hans om musikkteori ved konservatoriet i Lviv.[4]:10
I 1919 skrev hun sitt første musikalske verk – Liturgy (Літургію), som ble fremført flere ganger i St. Georges katedral i Lviv.[5]
I 1925 giftet hun seg med Robert Lisovskyi og reiste med ham til Berlin hvor hun bodde fra 1927 til 1930 og studerte hos Arnold Schönberg og Franz Schreker.[4]:14 I denne perioden, i 1927, ble datteren Zoya (Зоя) født.[6]
I 1930 reiste hun til Praha i Tsjekkoslovakia, studerte hos Zdeněk Nejedlý ved Karlsuniversitetet, og hos Otakar Šín ved konservatoriet i Praha. Hun studerte også komposisjon med Vítězslav Novák ved musikkakademiet. Høsten 1933 underviste hun i piano og ble akkompagnatør ved konservatoriet i Praha. I 1934 forsvarte hun sin doktoravhandling om temaet ukrainsk folklore i russiske operaer.[4]:15 Hun tok doktorgraden i musikkvitenskap i 1934 på det ukrainske frie universitetet i Praha. Hun ble den første kvinnen fra Galicja (som da var en del av Polen) som tok en doktorgrad.
Da hun kom tilbake til Lviv, var hun fra 1934 frem til utbruddet av andre verdenskrig lærer i musikkteori og piano ved konservatoriet i Lviv, og hun ble medlem av Unionen av ukrainske profesjonelle musikere.[5]
Andre verdenskrig
Høsten 1939, etter den sovjetiske okkupasjonen av Vest-Ukraina, jobbet Turkewich-Lukianovych som veileder og konsertmester ved operaen i Lviv, og var fra 1940 til 1941 lektor ved konservatoriet der. Etter at konservatoriet ble stengt under den tyske okkupasjonen, fortsatte hun å undervise ved State Musical School. Våren 1944 forlot hun Lviv og reiste til Wien.[5] På flukt fra sovjeterne, i 1946, flyttet hun til Sør-Østerrike, og derfra til Italia, hvor hennes andre ektemann, Nartsiz Lukyanovich, var lege under britisk kommando.[7]
England
Høsten 1946 flyttet Turkewich-Lukianovych til Storbritannia, hvor hun bodde i Brighton (1947–1951). Hun bodde og arbeidet flere steder: London (1951–1952), Barrow Gurney (nær Bristol ) (1952–1962), Belfast (Nord-Irland) (1962–1973) og Cambridge (fra 1973).
På slutten av 1940-tallet gikk hun tilbake til å komponere. Fra tid til annen fungerte hun igjen som pianist, spesielt i 1957 i en serie konserter i ukrainske samfunn i England, og i 1959 på en konsert med pianomusikk i Bristol. Hun var medlem av British Society of Women-Composers and Musicians (som eksisterte til 1972).
Hennes opera Oksana’s Heart ble fremført i Winnipeg (Canada) i 1970 i Centennial Concert Hall, under kunstnerisk ledelse av søsteren Irena Turkevycz-Martynec.[8]
Centennial Concert Hall – søndag klokka 19.30: Ukrainsk barneteater presenterer Heart of Oksana, en opera av Stefania Turkevich-Lukianovich, som er historien om en jente som møter mytologiske figurer i en fortryllet skog mens hun leter etter sine forsvunnede brødre.[9]
Arv
Komposisjonene hennes er moderne i formen, men bruker temaer fra ukrainske folkesanger, når de ikke er ekspresjonistiske.[trenger referanse] Hun fortsatte å komponere gjennom 1970-tallet. Stefania Turkevich døde 8. april 1977 i Cambridge i England.
Komposisjoner
Симфонічні твори – Symfoniske verk
1. Симфонія – Symfoni nr. 1 – 1937
2. Симфонія nr. 2 (a) – Symfoni nr. 2 (a) – 1952
2. Симфонія nr. 2 (b) (2-гий варіант) – Symfoni nr. 2 (b) (2. versjon)
3. Симфонієта – Symphoniette – 1956
4. Три Симфонічні Ескізи – Tre symfoniske skisser – 1975
5. Симфонічна поема – Symfonisk dikt
6. Space Symphony
7. Суіта для подвійного струнного оркестру – Suite for dobbelt strengeorkester
8. Fantasy for Double String Orchestra
Балети – Balletter
9. Руки – Jenta med de visne hendene – Bristol, 1957
Сокіл-Рудницька М. Пам’яті Стефанії Лукіянович // Вільне Слово. – Торонто, 1977. – 9 і 16 липня. – С. 3.
Вовк В. Парастас для Стефанії Туркевич-Лукіянович // Наше Життя. – Нью-Йорк, 1992. – Ч. 5. – С. 6–9.
Стельмащук Р. Забутий львівський композитор-неокласик (штрихи до творчого портрета Стефанії Туркевич) // Музика Галичини (Musica Galiciana) / Матеріали Другої міжнародної конференції. – Львів, 1999. – С. 276–281.
Павлишин С. Перша українська композиторка // Наше Життя. – Нью-Йорк, 2004. – Ч. 1. – С. 14–16.
Павлишин С. Перша українська композиторка: Стефанія Туркевич-Лісовська-Лукіянович. – Львів, 2004.
Карась Г. Статика і динаміка жанру дитячої опери у творчості композиторів української діаспори ХХ ст. // Вісник Державної академії керівних кадрів культури і мистецтв. – Київ, 2010. – No. 2. – С. 89–93.
Яців Р. Роберт Лісовський (1893–1982): дух лінії. – Львів, 2015. – С. 11, 13, 79–84, 91.