St. Cecilia-messen (fransk originaltittel: Messe solennelle en l’honneur de Sainte-Cécile) er en messe i G-dur komponert av Charles Gounod i 1855. Den er skrevet for tre solister, blandet kor, orkester og orgel. Verket er tilegnet St. Cecilia, som er kirkemusikkens skytshelgen og har katalognummer CG 56 i komponistens verkoversikt.

Den første offentlige fremføring av en komposisjon av Gounod var en messe som ble fremført 1. mai 1841 i San Luigi dei Francesi-kirken i Roma.^[1] St. Cecilia-messen var hans første store komposisjon. Deler av den, satsene Sanctus og Benedictus ble fremført i London 13. januar 1851. Fremføringen ble godt mottatt i pressen. Den gode kritikken ble også gjengitt i Paris og skapte store forventninger til premieren på St. Cecilias minnedag 22. november 1855 i Saint-Eustache-kirken i Paris. Dirigent under premieren var Théophile Tilmant.^[2]

De liturgiske tekstene i messen er noe utvidet. I Gloria-satsen er bønnen «miserere nobis» (ha barmhjertighet med oss) intensivert av en ekstra «Domine Jesu» (Herre Jesus). Credo-satsen etterfølges av en trefoldig bønn med teksten «Domine, salvum fac Imperatorem nostrum Napoleonem, et exaudi i den invocaverimus te» (Herre, velsign vår keiser Napoleon og hør vår bønn denne dag som vi kaller deg) sunget en gang som bønn av koret a cappella etter en kort instrumental intro, deretter som en bønn fra hæren av mannsstemmer og messingblåsere, og tredje gang som en bønn fra nasjonen av hele koret med orkester. Messen har et instrumentalt offertorium.

I Agnus Dei synger solistene mellom de tre påkallingene teksten «Domine, non sum dignus ut intres sub tectum meum, sed tantum dic verbo, et sanabitur anima mea» (Herre, jeg er ikke verdig til å motta deg, men si bare et ord og jeg skal bli helbredet), en gang sunget av tenoren og en gang av sopranen. Bevegelsen slutter med et ekstra «Amen». Endringene er blitt kritisert som ikke liturgisk korrekt.^[3]

Vokalinnslagene utføres av tre solister, sopran, tenor og bass, og firstemt blandet kor hvor tenor og basstemme noen ganger er delt.

^[4][5]

Camille Saint-Saens kommenterte etter premieren:

"Fremføringen av Messe Saint-Cécile forårsaket et slags sjokk. Denne enkelheten, denne storheten, dette rolige lyset som steg i den musikalske verden som et daggry, uroet menneskene enormt. ... først ble de blendet, så sjarmert, så erobret."^[5]

Han rangerte messen blant Gounods beste verk.

Sanctus-satsen har blitt brukt i Werner Herzogs film Nosferatu – Nattens vampyr (1979).

• Igor Markevitch, Gerhard Stolze, Hermann Uhde, Tschechischer Sängerchor Prag - Tschechische Philharmonie, innspilt i Praha, 1965
• Jean-Claude Hartemann, Pilar Lorengar, Heinz Hoppe, Franz Crass, Orchester de la Societe des Concerts du Conservatoire, innspilt i St. Roch før 1963
• Mariss Jansons, Luba Orgonášová, Christian Elsner, Gustáv Beláček, Bavarian Radio Chorus og Radio Symphony Orchestra, Herkulessaal, München, i 2007

• Messe solennelle de Sainte-Cécile: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
• St Cecilia Mass (Charles Gounod) ChoralWiki

• Max Derrickson: Gounod – Messe solennelle de Sainte Cécile musicprogramnotes.com