PROFILPELAJAR.COM

Språk i Finland. Finland har to offisielle språk: finsk og svensk. I tillegg blir samisk, romani, karelsk, finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk i ulik grad særbehandlet av myndighetene.^[1] Det selvstyrte landskapet Åland har svensk som eneste offisielle språk.^[2]

I 2018 hadde 87,6 % av befolkningen finsk som morsmål.^[3]^[4] De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk.^[5] Finsk tilhører den finsk-ugriske språkfamiliens østersjøfinske gren. Finsk er dermed i nær slekt med estisk og enkelte minoritetsspråk i russiske Øst-Karelen og Ingermanland. Samisk er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.^[6]^[7]

5,2 % hadde svensk som morsmål i 2018. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %.^[3]^[4] De finlandssvenske dialektene har særdrag i uttale, grammatikk og ordforråd som skiller dem fra dialektene i Sverige. Den dannede dagligtalen i byene kalles «høysvensk».^[8]^[9] De fleste finlandssvensker bor langs kysten; i Österbotten fra Karleby i nord til Kristinestad i sør, og i skjærgården sør for Åbo og i Nyland vestover til Kymmene älv. Nyland har blitt forfinsket, ettersom finskspråklige har flyttet inn til Helsingfors.^[8]^[10]^[11] På Åland er det svenske språket enerådende. Ålandsdialekt er nærest beslektet med upplandsk, og ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.^[2]^[12]

Historisk sett har finlandssvensker flest levd som bønder og fiskere, men det svenske språket har også stått sterkt i byeliten, som har båret det som kulturspråk. Siden 1800-tallet har svensk språk blitt fortrengt av finsk. Finlandssvenskene har vært overrepresentert i utvandringen til Sverige og Amerika. Spørsmålet om finlandssvenskenes etnisitet har vært betent i Finland, og det blir i dag nedtonet av både svensk- og finskspråklige. Mange lever i tospråklige hjem.^[8]^[10]^[11]^[13]

Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Enspråklige svenske kommuner finnes bare på Åland. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt.^[10]^[14] De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.^[15]^[16]

Samemanntallet i Finland talte i 2019 over 10 000 samer, hvorav en tredjedel i Lappland,^[17] men bare et mindretall har samisk som morsmål.^[3]^[4] De samiske språkene som snakkes i Finland er nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk.^[1]

De største innvandrerspråkene i Finland er russisk, estisk, arabisk og somali.^[3]^[1]

Se også

Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland

Referanser

^ ^a ^b ^c «Språk i Finland» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 11. februar 2021.
^ ^a ^b Nelson, Marie (2016). «Språksituationen på Åland – speciell, om inte unik». Litteratur och språk (på svensk). 11: 157–170. ISSN 1653-1701.
^ ^a ^b ^c ^d Finland i siffror 2019 (PDF) (på svensk). Helsingsfors: Statistikcentralen. 2019. s. 2–9. ISBN 978-952-244-626-8. Arkivert fra originalen (PDF) 5. januar 2023. Besøkt 28. august 2023.
^ ^a ^b ^c «11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018» (på svensk). Statistikcentralen. Besøkt 11. februar 2021.
^ «Finska» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 11. februar 2021.
^ Koivusalo, Esko og Piehl, Aino (1997). «Finska språket». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle. Nordens språk (på svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 110–129. ISBN 82-7099-274-7.
^ Karlsson, Fred. «finska språket». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021.
^ ^a ^b ^c Reuter, Mikael (1997). «Svenskan i Finland». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle. Nordens språk (på svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 95–109. ISBN 82-7099-274-7.
^ Lindström, Fredrik (2013). «Rikssvenskans fina kusin». Språktidningen (på svensk). Besøkt 20. februar 2021.
^ ^a ^b ^c Hedberg, Charlotta (2004). The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (på svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 19–24. ISBN 91-506-1788-5.
^ ^a ^b Fougstedt, Gunnar og Westerholm, John. «finlandssvenskar». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021.
^ Hedberg, Charlotta (2004). The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (på svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 63. ISBN 91-506-1788-5.
^ Jor, Finn (1995). Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland. Oslo: Aventura. s. 98–103. ISBN 82-588-1173-8.
^ Palmgren, Sten. «språklagstifning». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021.
^ «Finland bland de ledande i världen» (på svensk). Statistikscentralen. 5. desember 2019. Besøkt 14. februar 2021.
^ «More than 90 percent of Finnish residents know at least one foreign language» (på engelsk). Yle Uutiset. 13. desember 2018. Besøkt 11. februar 2021.
^ «Saamelaisten lukumäärä vuoden 2019 Saamelaiskäräjien vaaleissa» (PDF) (på finsk). Sametinget i Finland. Arkivert fra originalen (PDF) 28. september 2020. Besøkt 11. februar 2021.