Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk. Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur.^[1] De kulturelle særegenhetene i en gruppe skaper felles unike handlemåter i det sosiokulturelle livet i en befolkning, og nettopp disse felles handligsnormene er etnisiteten. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk størrelse, men om en folkegruppe, en allsidig og omfattende unik kulturell identitet.^[2] «Etnisk gruppe» innebærer at medlemmene er oppmerksomme på noen fellestrekk, identifiserer seg med gruppen og at det anses av andre som en etnisk gruppe.^{[3][4][5][6][7]} Kulturelle forskjeller er ikke tilstrekkelig til å skape etnisitet eller etniske grupper; oppfatning og kommunikasjon av forskjeller ved samhandling innenfor og identifisering med gruppe er også nødvendig. Hvilke forskjeller det legges vekt på kan variere med tid og sted.^[8] Ifølge den norske sosialantropologen Fredrik Barth er ikke liknende trekk eller felles kultur avgjørende, i stedet er etnisitet et spørsmål om klassifisering av seg selv og av andre.^[9]:65

Den viktigste egenskapen ved etnisitet er at den ikke har noen direkte sammenheng med biologi og kan være flytende, fleksibel og endres. Mennesker kan endre eller forsterke sin etnisitet ved å lære om eller bli tatt opp og inn i en annen kultur. Amerikanske samfunn illustrerer dette: Den omfattes av grupper av mennesker fra hundrevis av forskjellige kulturer i verden som alle har tatt opp i seg noen sider ved amerikansk kultur og nå deltar i en felles etnisk identitet som amerikanere.^[10] Denne egenskapen ved det amerikanske samfunn kalles for «smeltedigelen».

Etnisitet er et mye brukt begrep i antropologien.^[11] Andre grupperinger i dette fagfeltet er rase, identitet og minoritetsgruppe, som har andre definisjoner og ikke må forveksles med etnisitet. Rase er en biologisk måte å gruppere mennesker på. Minoritet er en numerisk måte å gruppere deler av en befolkning på. Identitet kan både dreie seg om etnisitet og om andre måter å identifisere seg selv og andre på.^[2] Brubaker skriver at det er overdrivelse å betrakte etnisk identitet i betydningen en entydig og fundamental likhet (sameness).^[12]

Etnisitet er forskjellig fra rasebegrepet.^[13] Rasebegrepet henviser til unike felles fysiske og biologiske og genetiske karakteristika som oppfattes som felles for en befolkning. Kriteriene som brukes for å beskrive en gruppe, men om det brukes omfattende unike kulturelle karakteristika eller biogenetiske, bestemmer om gruppen er ansett som en etnisk gruppe eller en rase. På slutten av 1900-tallet og ved 2000-årsskiftet ble «irsk» ansett som en etnisk merkelapp og «hvit» som en karakteristikk av rase.^[2]

En minoritetsgruppe er en gruppe hvis unike kulturelle karakteristika oppfattes som forskjellig fra det som karakteriserer de dominante gruppene i et samfunn. Antropologien kan bruke termen minoritetsgruppe både om grupper som skilles ved etnisitet, rase, kjønn og seksuell legning. Antropologer ser etnisitet, rase og minoritetsgruppe som sosiale og kulturelle konstruksjoner og ikke som biologiske. I alle tilfellene forklares oppfatningen av identiteter som resultat av spesielle sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske sammenhenger som har eksistert i en lang historisk periode.^[2]

Identitet viser både til gruppers oppfatning av sine unike karakteristika og individers oppfatning av å være inkludert i en slik gruppe. Egen oppfatning kan formuleres med sett av omfattende kulturelle begrep (etnisk identitet), med biologiske begrep (rase identitet), med seksuell orientering som identitet og som kjønnsidentitet. Personer og grupper knytter seg ofte til mange og flytende identiteter. Identiteter som er kan være relevante i den spesielle sosiale situasjonen de brukes.^[2] Ifølge den norske sosialantropologen Fredrik Barth er ikke liknende trekk eller felles kultur avgjørende, i stedet er etnisk identitet et spørsmål om klassifisering av seg selv og av andre praktiseres. Barths prinsipp gjelder også for rase (som har et tvilsomt biologisk grunnlag) og nasjon.^[9]:65

Noen antropologer går lengre og peker på fremveksten av blandingsidentiteter, oppløsningen av rigide kulturelle grenser mellom grupper som til nå har blitt sett som separate. Mye av antropologien innenfor denne grenen viser hvordan identiteter har blitt oppfunnet og gjenoppfunnet for politiske og andre grunner med bakgrunn i ulikeartede historiske og kulturelle erfaringer. Andre studier har gjentatte ganger vist hvordan identiteter er motsetningsfylte (i motsetning til gruppens selvfremstilling som identitet) og ikke kan forstås som sømløse, sammenhengende, altomfattende kulturelle identiteter.^[2]

Identitet formulert som etnisitet, rase, minoritetsgruppe status, kjønn eller seksuell orientering er ofte sett i sammenheng med klassebevissthet; gruppens selvbevissthet som å tilhøre samme sosioøkonomiske gruppe. Noen antropologier skriver om en fremvekst av en ny "identitet"s politikk som forskjellig fra den gamle klasse-politikken. Fremveksten av det som nå kalles «nye sosiale bevegelser» viser til homofil/lesbisk kamp, kvinnekamp, borgerrettsbevegelser og miljøbevegelser for å skille disse fra arbeiderbevegelsen og andre klassebaserte bevegelser. Disse distinksjonene foreslår at personer som må velge mellom å samles om sosial og politisk aksjon gjør det primært på grunn av felles medlemskap i det de oppfatter som sin tilhørighet på grunn av etnisitet, rase, minoritet, kjønn, seksuell orientering eller miljøgruppe, heller enn på grunn av medlemskap i en sosioøkonomisk gruppe.^[2]

Identiteter formes i samfunnet på grunn av sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske krefter som ikke kan skilles fra krefter som skaper og opprettholder sosioøkonomiske grupper. Etter dette synet vil identitetspolitikk og klassepolitikk selv om de er forskjellige ha et potensial til å bli allierte aktører i en felles politisk prosess.^[2]

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen skriver at kulturelle forskjeller ikke er tilstrekkelig til å skape etnisitet eller etniske grupper, oppfatninger av forskjeller ved samhandling og identifisering med gruppe er også nødvendig. Eriksen skriver at etnisk tilhørighet ikke er basert på objektive kulturforskjeller, men på sosial kommunisering av forskjeller. Det vil variere hvilke forskjeller som er relevant for avgjøre etnisk tilhørighet: I noen situasjoner kan utseende og hudfarge være avgjørende, i andre situasjoner kan religion eller språk være viktig. Etnisitet handler om at forskjeller gjøres relevante av aktørene. Etnisitet handler om å markere kontrastere til andre forestilte grupper og forutsetter at personer både innenfor og utenfor gruppen oppfatter gruppen som kulturelt særegen. Ifølge Eriksen kan etnisk tilhørighet endre seg over tid (ved at personen glir over i en annen gruppe) og det kan variere med situasjonen ved et en persons etniske tilhørighet avhenger av situasjonen.^[8]

Den amerikanske sosiologen Rogers Brubaker skriver at en etnisk gruppe ikke er en klart avgrenset helhet eller selvstendige handlende aktør i seg selv. En etnisk kategori eller gruppe kan ikke betraktes som enhetlige aktører ved at gruppen er helt ensartet innad og med et felles mål. Brubaker skriver at det er en fallgrube å tingliggjøre etniske kategorier ved å gjøre dem til mer konkrete eller «substansielle» enheter enn det er grunnlag for. Etnisitet eller etnisk identitet er det som skal forklares (eksplanandum), ikke det som brukes til å forklare noe annet (eksplanans), ifølge Brubaker. For eksempel er ikke konflikter fremstilt som etniske konflikter egentlig konflikter mellom etniske grupper. Brubaker advarer mot å bruke etnopolitiske definisjoner av grupper som grunnlag for vitenskapelig studie av slike konflikter. Etnisk identitet brukes av politiske aktivister og strateger for mobilisere og rettferdiggjøre handling. For eksempel i Kosovokrigen var polariseringen og styrket gruppeidentitet en konsekvens av voldsspiralen, og ikke en årsak til volden. Fordi etniske kategorier ikke er handlende aktører, er ingen konflikter «etniske» i utgangspunktet, konfliktene blir etniske i måten de omtales og betraktes, ifølge Brubaker.^{[9]:2-3, 8-12}

Rase og rasisme blir lett blandet med etnisitet og etnosentrisme. Etnisitet viser til kulturelle egenskaper og kulturelle egenskaper kjennetegner alle grupper mennesker. Etnisitet henviser til en oppfatning av identitet og medlemskap i en gruppe som deler felles språk, kulturelle særtrekk (verdier, tro, religion, matvaner, skikker osv), og en oppfatning av felles historie. Alle mennesker er medlemmer av en kulturell (etnisk) gruppe og noen ganger av flere. De fleste slike grupper føler med varierende intensitet, at deres måte å leve på, deres mat, klesskikk, vaner, tro, verdier med mer, er overlegen andre grupper.^[10]

Etnisk identitet er tilegnet og etniske egenskaper er lærte måter å oppføre seg på. Rase på den annen side er en identitet som er oppfattet som innebygget og uforanderlig. Etnisitet kan være forbigående og noen ganger overflatisk. Rase oppfattes som grunnleggende basert på biologiske realiteter. Etnosentrisme er basert på den tro at egen kultur er overlegen alle andre. Rasisme er tro på og forfekting av at biologi er et grunnleggende skille. Etnosentrisme ser hudfarge og andre fysiske egenskaper som uvesentlige så lenge som en er medlem av samme kultur eller blir det. I det rasistiske verdenssyn vil et medlem av en underlegen rase aldri kunne bli akseptert, uavhengig av oppførsel eller kulturelle identitet. I antropologi og sosiologi brukes uttrykket «etnisk» som et rent kulturelt begrep.^[14] Under denne forståelsen er rase er en oppfunnet form for identitet, mens etnisitet er basert på reelle kulturelle likheter og de interesser disse likheter representerer.^[10]

Etnisitet er ikke nødvendigvis bestemt en gang for alltid. I USA registrerer man «rase» eller «opphav» ved folketelling. Alle som fyller ut bestemmer hvilken etnisitet man selv mener man tilhører. Det er mulig å oppgi mer enn én etnisitet ved å krysse av for flere ruter. Forskere ved Population Association of America (PAA) ^[15] har analysert hvordan 168 millioner amerikanere, nær halvparten av befolkningen, har svart ved to folketellinger, år 2000 og år 2010. Påfallende mange, over ti millioner, har justert sin etniske identitet fra den ene folketellingen til den andre. Den største endringen er blant de som hadde identifisert seg som «spanskættet» og «annen rase» til «spanskættet» og «hvit». Flere var blitt «indianer» fra 2000 til 2010, hvilket neppe har skyldes innvandring eller økte fødselstall. Årsaken til endringene kan være slektsforskning, for lettere å komme inn på bestemte skoler, og at foreldrene hadde oppgitt en bestemt etnisitet i 2000 for avkommet mens man selv hadde definert etnisitet i 2010. De mest stabile gruppene var de som oppfattet seg som «hvit uten spansk opphav», «svarte» (afroamerikanere), og «asiater».^[16]

• Identitet
• Urfolk
• Menneskeraser
• Etnografi
• Etnologi
• Etnosentrisme

Hovedkilder

• Oppslagsord «anthropology» i: Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013.
• Oppslagsord «race» i: Encyclopædia Britannica Online Academic Edition.

Primær litteratur

• Barth, Fredrik, red. ([1969] 1998): Ethnic groups and boundaries: The social organization of culture difference, ISBN 82-00-06267-8; ISBN 82-13-00059-5; ISBN 0-88133-979-2; ISBN 9780881339796.
• Brubaker, R. (2004). Ethnicity without groups. Harvard University Press.
• Eriksen, Thomas Hylland (2010): Ethnicity and Nationalism: Anthropological Perspectives, 3. utgave, ISBN 978-0-7453-3043-3 - ISBN 978-0-7453-3042-6.
• Eriksen, Thomas Hylland (2004): Røtter og føtter: Identitet i en omskiftelig tid, ISBN 82-03-22961-1; ISBN 82-525-5182-3
• Jenkins, Richard (2008): Rethinking ethnicity, 2. utgave, ISBN 978-1-4129-3582-1; ISBN 978-1-4129-3583-8.
• Leoussi, Athena S. og Grosby, Steven, red. (2007): Nationalism and ethnosymbolism: History, culture and ethnicity in the formation of nations, ISBN 978-0-7486-2112-5; ISBN 0-7486-2112-1; ISBN 978-0-7486-2113-2; ISBN 0-7486-2113-x.

Kjente studier av etnisitet, minoritetsgrupper og identitet

• Balibar, Étienne & Wallerstein, Immanuel Maurice (1991): Race, Nation, Class: Ambiguous Identities
• Banton, Michael (1977): The Idea of Race
• Bolt, Christine (1971): Victorian Attitudes to Race
• Dikötter, Frank, red. (1997): The Construction of Racial Identities in China and Japan: Historical and Contemporary Perspectives
• Frankenberg, Ruth, red. (1997): Displacing Whiteness: Essays in Social and Cultural Criticism
• Fredrickson, George M. (2002): Racism: A Short History
• Hutchinson, John & Smith, Anthony D., red. (1996): Ethnicity
• Kriesi, Hanspeter et al. (1995): New Social Movements in Western Europe: A Comparative Analysis
• Marx, Anthony W. (1998): Making Race and Nation: A Comparison of South Africa, the United States, and Brazil
• Werbner, Pnina & Modood, Tariq, red. (1997) Debating Cultural Hybridity: Multi-Cultural Identities and the Politics of Anti-Racism
• Rex, John (1986): Race and Ethnicity

• «Etnisitet», artikkel av Thomas Hylland Eriksen på HL-senterets nettsider, 2011
• «Etnisitet er et kulturfenomen», Maja Sojtaric, Universitetet i Tromsø, i Forskning.no 4. juli 2008
• «Etnisitet og identitet», artikkel av Johan I. Borgos
• «Politikk for likestilling», inklusivt «Etnisitet», Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Regjeringen.no (NOU 2012: 15)
• «Rettslig vern mot etnisk diskriminering», Arbeids- og sosialdepartementet, Regjeringen.no (NOU 2002: 12)
• «Ethnicity» hos DMOZ, lenker til ulike etnisiteter