Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Uten kilder siden opprettelse februar 2010 Fiks det!Delta i konkurranse om tilføring av kilder!

Solung er ei norsk dialekt som prates i distriktet Solør, et landskap i Innlandet fylke som utgjøres av Glåmdalskommunene Våler, Åsnes og Grue, samt Brandval i Kongsvinger.

Som de fleste dialekter i Norge, blir også solungdialekta stadig mer utvannet og utdødd.

Solung oppleves av andre som svært ‘’bred’’, dvs. den består av svært mange fremmedord og ligger ofte nærmere Svensk enn andre norske dialekter. Bredest er dialekta i Hof og Grue.

Solung er også en benevnelse på en person fra Solør.

Solung har ganske store forskjeller i uttale i forhold til bokmål. Innbyrdes er det også store forskjeller som for eksempel: Hvit ville blitt uttalt kvit i Våler, mens hvit brukes i Åsnes. Oss ville blitt uttalt äss i Grue mens det ville blitt uttalt øss i Åsnes. Træpp i Våler og Åsnes, tråpp i Grue.

Itakisme er at y blir uttalt i og diftongen øy blir uttalt ei. For eksempel blir setningen «Det var mye skog på øya» til «Det var mie skog på eia».

Et kjent eksempel på palatalisering fra Solung er «Gærkute over høinnklaka plæksle».

Tjukk l

Solung benytter seg av dativ. Ho- og hannkjønn får -a endelse og intetkjønn får -i endelse. Bruken av dativ er begrenset til presens, men kan i tidligere tider ha vært brukt i både entall, flertall og i andre bøyningsgrader.

For eksempel: "je står på tâki" (jeg står på taket), men "je stôg på taket" (jeg sto på taket).

Bruken av dativ i Solungmålet er så godt som borte i dagligtalen, men er bevart i noen uttrykk.

For eksempel: "opp i vêri"

På solung blir ordene einn, ei og eitt brukt som artikkel. For eksempel einn gutt (en gutt), ei jinnte (ei jente) og eitt eieblekk (et øyeblikk).

I dagligtale blir artikkelen eitt sammentrukket til en kort i som for eksempel: «du liter vente'i lite eieblekk» eller «je har'i problem».