De første sporene etter mennesker i Sollentuna er funn av steinøkser som dateres til 3000-tallet f.Kr. og en gang på 500-tallet f.Kr. kom de første permanente bosetningene.
På slutten av 1800-tallet var Sollentuna en jordbruksbygd hvor størstedelen av befolkningen på rundt 1 150 mennesker var engsjert i jord- og skogbruk. Bygdens marker og gårder var i stor grad eid av familien Rudbeck. Samfunnet ble endret da samferdselen og kommunikasjonene ble bedre, blant annet da den nordlige jernbanen («norra stambanan») ble bygd gjennom Sollentuna. Den første jernbanestasjonen ble ferdigstilt i Rotebro i 1866. En mindre holdeplass for togene ble også bygd i Tureberg og videreutviklet til stasjon i 1900. Selv arbeidet ble endret da flere fabrikker ble etablert i Sollentuna, blant annet en fabrikk for produksjon av sprengstoff og en annen, Jästbolaget, som fremstilte gjær.
I løpet av 1900-tallets begynnelse ble de gamle herregårdenes jordbruksområder stykket opp og solgt som eneboligtomter. Mellom 1906 og 1910 ble bygd 114 eneboliger i området Norrviken som førte til at denne delen av kommunen fikk sin egen jernbanestasjon. Samme utvikling skjedde i Rotebro og Tureberg.
