Solblom (Arnica montana) er en truet og sjelden flerårig plante med en grunnstilt rosett av blader. Bladene er smalt eggeformet og helrandet med tallrike, ganske stive hår på begge sider. På de blomsterbærende stenglene finnes noen få, mer eller mindre klart motsatte blader som er lansettformede. Blomsterstenglene er stivt behåret og fullstendig opprette. De bærer én stor, endestillet kurv og opp til to andre, men noe mindre, sidestilte kurver. Blomstringen skjer i juni-juli, og blomstrene er samlet i kurver, der randkronene er meget lange, mens skivekronene er ganske korte. De er alle gul-oransje i farven. Frøene har en håraktig fnokk.
0,60 x 0,25 m (60 x 25 cm/år), ikke medregnet planter som dannes ved skudd fra den krypende jordstengelen.
Utbredelse
Planten er utbredt over det meste av Nord-Europa, i fjell og på andre lysåpne biotoper hvor jordbunnen er fuktig.
Norge
Planten har hatt stor utbredelse i Sør-Norge knyttet til slåtteeng og beitemark, men har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing etter at beiting og slått har tatt slutt.[4] Den er kommuneblomst for Bømlo kommune og fylkesblomst for Agder fylkeskommune.
I mai 2008 fikk Valle kommune postkort fra miljøvernminister Erik Solheim med bønn om å ta spesielt godt vare på denne truede arten.[5]
Sverige
Planten finnes i vestlige del av Sverige under navnet «slåttergubbe» eller «hästfibba».
Danmark
I Danmark finnes den i lyse skoger, på enger og på ikke alt for sure heder, men planten, som de kaller «volverlej» er blitt sjelden, og den er i stadig tilbakegang.
Italia
Solblom finnes også i de italienske østalper.
Bruk
Uttrekk av planten («arnikatinktur») brukes i fytoterapi mot blåmerker og hevelser, men skal ikke brukes på sår eller sprukken hud.[6] Se ovenfor angående risikoen for allergi.
