Oksanen vokste opp i Jyväskylä i den midtre Finland. Hennes mor er en estiskdiplomingeniør som vokste opp i det sovjetisk okkuperte Estland og emigrerte til Finland i 1970-årene. Faren er en finsk elektriker.[18]
Tematikken i hennes forfatterskap spinner rundt postsovjetisk kvinneidentitet. I 2008 vant hun Finlandia-prisen for romanen Puhdistus, som delvis er basert på skuespillet ved samme navn. Boken ble også årets store bestselger i Finland. Puhdistus kom på norsk i 2010 med tittelen Utrenskning. Hun fikk Runebergprisen for Puhdistus i 2009, og i 2010 vant hun også Nordisk råds litteraturpris for romanen.[19]
Puhdistus (Utrenskning) er solgt til mer enn tyve land og har ligget på toppselgerlistene i Sverige, Norge og Danmark, og har også solgt godt i USA.[20][21]
Oksanen debuterte med romanen Stalinin lehmät i 2003, på norsk med tittelen Stalins kyr i 2009. I romanen møter vi estiske kvinner fra forskjellige generasjoner og under ulike forhold. Hovedpersonen er Anna, en ung jente som vokser opp i Finland på den tiden da Estland ennå var en del av Sovjetunionen. Som barn lærte Anna å benekte sin estiske bakgrunn for å unngå horestemplet estiske kvinner risikerer å få i Finland. I tillegg til fortellinger om brutalitet og nød under andre verdenskrig, Sibirs fangeleire og sovjettidens overvåkningssamfunn, tematiserer Oksanen også spiseforstyrrelse og skjønnhetsdyrkelse blant unge jenter.
Baby Jane
Hennes andre roman, Baby Jane, kom i 2005. Baby Jane kom på norsk i 2011. Historien utspiller seg i det urbane Helsingfors i 1990-årene, og temaet i denne boken er sosial angst. Boken handler om den selvsikre og tøffe Piki som er Helsingfors' cooleste lesbe med stor omgangskrets og som alle vil være sammen med. Plutselig lar hun seg fange hjemme og nærmest sulter ihjel, da hennes panikkangst bryter ut og som hun ikke greier å skjule lenger. Piki mister stadig grepet på tilværelsen til kjærestens store fortvilelse.
I 2007 hadde Sofi Oksanens debutskuespill Puhdistus premiere på Finlands nasjonalteater. Senere samme år ble skuespillet satt opp på Eesti Draamateater i Tallinn og våren 2008 ble det gjesteframført på Dramaten/Elverket i Stockholm.
Handlingen blir hovedsakelig utspilt i 1992 i Estland. Den gamle kvinnen Aliide finner en dag en ung kvinne på flukt i hagen på gården på landet. Hun heter Zara og viser seg til å være datterdatter til Aliides søster. Møtet fører til at Aliide må se tilbake på sitt eget liv og landets skjebne og de valg en tok under både den tyske og den sovjetiske okkupasjonen.
Stykket ble gitt ut som roman i 2008, på svensk i 2010 og norsk samme år.
Da duene forsvant ble gitt ut i Finland 31. august 2012, og på norsk året etter. Det er den tredje boken i trilogien om Estland, som har tiden under og etter andre verdenskrig som bakgrunn. Boken handler om forhold under okkupasjon, om motstand og forræderi, om ulykkelig ekteskap, om kjærlighet og farlige forbindelser, og om modige og svikefulle valg.
Putins krig mot kvinner
I denne boken tar Oksanen for seg Russlands invasjoner av naboland. Hun går inn på Russlands krigføring og omfattende krigsforbrytelser mot Ukraina, og spesielt de russiske forsøkene på å nedkjempe ukrainsk kultur, språk og tradisjon. Grov seksualisert vold, særlig mot ukrainiske kvinner, er blant virkemidlene, som en videreføring av Den Røde Armés massevoldtekter i de baltiske landene mot slutten av 2. verdenskrig.
Boken er skrevet som sakprosa, med kildehenvisninger til vitneutsagn og annet bevismateriale.
Per mars 2024 har boken blitt oversatt til 46 språk. På engelsk har boken tittel Same River Twice – Putin’s War against Women. Boken er forbudt i Russland.
[22][23]
Avisartikler
Oksanen med Imbi Paju i 2009
Sofi Oksanen har fast spalte i det finske tidsskriftet Sihteeri&Assistentti og har skrevet i de finske avisene Sunnuntaisuomalainen, Metro og Aamulehti. Hennes artikler omhandler blant annet multinasjonal identitet, sensur på internett, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Andre tema har vært historieløshet og estiske kvinners doble identitet.
Sammen med estiske Imbi Paju ga Sofi Oksanen i 2009 ut den finskspråklige artikkelserien Kaiken takana oli pelko («Bak alt står frykt»), som beskriver Estlands historie under den sovjetiske okkupasjonen. I bokens innledning begrunner Oksanen utgivelsen med hvor ødeleggende det kommunistiske samfunnssystemet var og at dette ikke er blitt tematisert og behandlet så ofte og grundig, i motsetning til nasjonalsosialismen.
.JPG)
