PROFILPELAJAR.COM

Smalbladask
	subsp. oxycarpa i Bulgaria
	Nomenklatur
	Fraxinus angustifolia; Vahl
	Populærnavn
	smalbladask
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Lamiales
Familie	Oljetrefamilien
Slekt	Fraxinus
	Økologi
Habitat:	skog
Utbredelse:

Smalbladask (Fraxinus angustifolia) er et løvfellende tre i oljetrefamilien.

Den blir opptil 30 meter høy og ligner på den nære slektningen ask. Smalbladask er ganske variabel og deles i flere geografiske underarter, som av og til er blitt betraktet som egne arter. Underartene skilles på antall småblader og formen på frukten (samaraen). Det finnes også flere former, for eksempel forma rotundifolia i østre Romania og Moldova som har brede småblad som ask.

Barken er mørkegrå med ribber som blir dype og knudrete på eldre trær. Kronen er kuppelformet og uregelmessig med noen få opprette greiner. Bladene er finnete og 15–25 cm lange. Det er 3–13 småblad som er 3–8 cm lange og 1–2 cm brede. Den ytre delen av småbladet er sagtannet.

Det beste kjennetegnet for å skille ask og smalbladask er blomsterstanden som er sammensatt hos ask, mens smalbladask har et enkelt aks. Knoppene er svarte hos ask og brune hos smalbladask. Småbladene er som artsnavnet antyder som regel smalere hos smalbladask.

Arten er vindpollinert. Blomsterstandene kan bestå av bare tvekjønnede blomster, bare hannblomster eller en blanding. Alle trær har både hann- og tvekjønnede blomster, så smalbladask er hermafrodittisk. Blomstene springer ut 2–11 uker før løvet spretter. I middelhavslandene blomstrer smalbladask fra januar eller tidlig februar til februar eller tidlig mars. Lenger nord varer blomstringen fra siste halvdel av mars til siste halvdel av april. Av og til blomster trærne etter løvfall i slutten av november, men da blir som regel blomstene ødelagt av frost. Frukten er en flat nøtt med en lang vinge.

Smalbladask er utbredt fra Spania, Portugal og Nord-Afrika nordover til Slovakia og sørlige Mähren og østover til Kaukasia og Iran. De sentralasiatiske artene F. potamophila og F. sogdiana betraktes av Eva Wallander som synonymer for F. angustifolia subsp. syriaca. Smalbladask vokser på fuktig, næringsrik jord og finnes helst langs elver der den vokser sammen med andre løvtrær som eik, agnbøk, alm, lønn, or, poppel, pil, platan, valnøtt, lind, asal og Prunus. I middelhavslandene kan arten også finnes på tørrere steder oppe i høyden, 500–2000 moh.

Veden brukes på samme måte som hos ask, men har litt dårligere mekaniske egenskaper på grunn av at årringene er bredere. Løvverket ble tidligere brukt som dyrefôr i Sør-Europa. Hjort og rådyr beiter på både blader og bark. Smalbladask plantes langs veger og bygater i Sør- og Sentral-Europa.

Underarter

Fraxinus angustifolia subsp. angustifolia — det vestlige middelhavsområdet, 7–13 småblad, undersiden av bladet er glatt
kaukasusask (F. angustifolia subsp. oxycarpa) – Sør-Europa østover fra nordøstre Spania til Sørvest-Asia, 3–9 småblad, undersiden av bladet er hårete langs hovednerven
Fraxinus angustifolia subsp. syriaca – Tyrkia og Israel til Sentral-Asia, bladene sitter som regel tre sammen i en krans, 3–5 småblad, undersiden av bladet er glatt

Litteratur

A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 381–382. ISBN 82-10-01282-7.
«Fraxinus angustifolia Vahl». Oleaceae information site. Besøkt 16. mars 2015.
FRAXIGEN (2005). «Chapter 5: Fraxinus angustifolia (narrow-leaved ash)». Ash species in Europe: biological characteristics and practical guidelines for sustainable use (PDF). Oxford Forestry Institute, University of Oxford. s. 63–86. ISBN 0-85074-163-7.
«Fraxinus angustifolia». Flora Europaea. Besøkt 16. mars 2015.
«Fraxinus syriaca Boiss.». Bean's Trees and Shrubs. Besøkt 20. mars 2015.