PROFILPELAJAR.COM

Slaget ved Ekeren
Konflikt: Den spanske arvefølgekrigen
Dato	30. juni 1703
Sted	Ekeren i Antwerpen, i dagens Belgia; 51°16'N 4°25'Ø
Resultat	Fransk seier
	Stridende parter
De forente Nederlandene	Frankrike; Spania
	Kommandanter og ledere
General Obdam; General Slangenburg	Duc de Boufflers; Duc de Villeroi
	Styrker
10 000	40 000
	Tap
3 400	1 750

Slaget ved Ekeren, 30. juni 1703, var et slag i den spanske arvefølgekrigen. Franskmennene omringet en nederlandsk styrke, som bare så vidt unngikk å bli helt utslettet. Slaget gjorde at alt håp om en avgjørende alliert seier i De spanske Nederlandene i 1703 var ute.

Opptakt

Etter å ha tatt Bonn den 15. mai, ønsket hertugen av Marlborough nå å erobre Oostende i Antwerpen, eller tvinge franskmennene ut i åpen kamp. Han ga ordre til den nederlandske generalen Coehoorn om å marsjere til Oostende og beleire den. Den nederlandske generalen Van Sparre marsjerte sørvest mot Antwerpen, mens den nederlandske generalen Obdam marsjerte sørover fra Bergen op Zoom, og Marlborough selv marsjerte mot Lier.

Som året før var ikke De forente Nederlandene ivrig etter å møte franskmennene i åpen kamp, heller ikke ¨åpne havnene i Antwerpen og Oostende for engelsk handel og åpne konkurransen med nederlenderne. Derfor beleiret ikke Coehoorn Oostende, men plyndret i stedet landsiden mellom Oostende og Antwerpen.

Obdam marsjerte den 28. juni fra Bergen op Zoom til Antwerpen, og nådde fram dagen etter ved Ekeren, sju kilometer fra Antwerpen.

Villeroi ble ikke avledet av den avledende manøveren til Marlborough, og sendte alle soldatene sine fra Diest til Antwerpen for å beskytte byen. Marlborough fikk høre om dette og prøvde å advare Obdam og ga ordre til han om trekke seg tilbake til Lillo, men Obdam reagerte for seint.

Slaget

Tidlig om morgenen den 30. juni marsjerte franske dragoner fra Merksem og Ekeren i retning mot Kapellen for å avskjære rømningsveien nær Hoevenen slik at nederlenderne ikke kunne vende tilbake til Breda og Bergen-op-Zoom. Markien av Bedmar og de spanske soldatene hans tok stilling nær Wilmarsdonk. Dette sikret at de nederlandske styrkene var omringet på alle sider.

Så snart de nederlandske rekognoseringstroppene oppdaget de franske dragonene, sendte Obdam med en gang kavaleriet sitt til Hoevenen, men det var for seint. Landsbyen var alt fylt av franske soldater. Et forsøk på å erobre nabolandsbyen Muisbroek var også mislykket. Da franskmennene gikk til angrep, prøvde Obdam å ta Oorderen, noe han klarte en kort stund, før franskmennene gjenerobret landsbyen.

Kampene pågikk hele dagen. Klokka åtte om kvelden var det ikke lenger tegn til Obdam, og Slangenburg valgte å gå til angrep på Oorderen, denne gangen med et overraskende bajonettangrep ledet av Friesheim. Friesheim sendte mennene sine vassende gjennom vannet, og dukket opp der franskmennene ikke hadde ventet dem. Dette gjorde at de gjenværende nederlandske soldatene klarte å rømme i mørket tilbake mot Nederlandene.

Ettervirkning

Slaget var en seier for franskmennene, men Boufflers fikk ingen gratulasjoner. Han fikk i stedet for skylden for ikke å ha oppnådd en total seier.

Obdam overlevde og rømte sørover om ettermiddagen med tretti kavalerister, forkledd som franskmenn. Da han nådde fram til Nederlandene, skrev han et brev som tillot at hele armeen hans ble ødelagt. Oppførselen hans ble ikke tilgitt av det nederlandske militæret, og militærkarrieren hans var over.

Slangenburg, for hans del, ble hyllet som en nederlandsk helt. Han var også rasende på Marlborough for at han ble utmanøvrert av franskmennene og ikke kom med støtte.

1 717 nederlendere ble drept, 1 003 skadd og 694 ble krigsfanger eller saknet. Franskmennene og spanjolene tapte 1 750 mann.

Dagens plassering

En stor del av slagmarken, inkludert landsbyene Oorderen, Wilmarsdonk og Lillo, har forsvunnet under Antwerpen havn da denne ble utvidet i 1960-årene.

Referanser

^ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, p. 250, "...the standard of Frankrike was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2007. The original Banner of Frankrike was strewn with fleurs-de-lis. *[1]^{[død lenke]}:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)."«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 24. november 2011. from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."