Skrupel eller skruppel (av latin scrupulus = liten spiss stein) er et urgammelt lengdemål som kan ha oppstått i oldtidens Egypt, men som trolig har kommet til Skandinavia via Romerriket og Tyskland. Som sådan inngikk skrupel i romersk inndeling med romertall^(IV) (se forklaring under alen) og utgjorde ca. 0,171 mm. En skrupel utgjorde 1/12 linje og var i tidlig norrøn tid (omkring år 900) ca. 0,165 mm lang. Så lenge den var i bruk fulgte skruplen tommens utvikling og varierte altså i lengde gjennom tidene. Man har antatt at en skrupel kan ha sammenheng med en hårsbredd, men forholdet er ukjent.

Skrupel ble senere også tatt i bruk som vektmål, både innen utmynting av penger og som medisinalmåleenhet. Som medisinal vektenhet tilsvarte en skrupel i Danmark-Norge 1/3 drakme eller 20 gran – ca. 1,242 gram.^[1]

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

• Norske måleenheter
• Gamle romerske lengdemål