Skopun (uttales skåːpon, dansk: Skopen) er en bygd på Færøyene. Den ligger nordvest på Sandoy, ved Skopunarfjørður. Skopun er en tettbygd fiskerbygd med moderne havn og fiskemottak. Bygda utgjør Skopunar kommuna.
Historie
Skopun skal ha blitt bosatt i landnåmstiden, men siden blitt avfolket.[2]
Navnet Skopun kommer fra norrønt Skopuhǫfn. Det første leddet, skopa, som i et kar eller øsekar, kan brukes om en trang vik, slik som Ausa og Koksa i Norge. Det siste leddet, -un, er en forenkling av havn.[3][4]
I 1830-årene ønsket amtmann Frits Tillisch å etablere en nordlig havn på Sandoy, og han fant en passende nybygger fra Hestur. Skopun ble etablert som en utflytterbygd, i det som hittil hadde vært utmarken til Sandur. Skopun ble befolket av jordløse sjøfolk.[5][6][7]
-
Skopun på slutten av 1800-tallet.
Foto: Generalstabens topografiske Afdeling
Skopun fikk en fast folkeskole i 1884. De yngste årsklassene undervises ved skolen i Skopun, mens mellom- og ungdomstrinnet er felles for Sandoy og har skole på Sandur.[5][8]
Skopunar kirkja ble oppført i 1897 med materialer fra den gamle kirken i Vestmanna. Gravplassen ligger over kommunegrensen til Sands kommuna.[9] Heimamissiónin og pinsebevegelsen fikk egne forsamlingshus i 1953.[5]
Samferdsel
Den første veiforbindelsen mellom to bygder på Færøyene ble anlagt mellom Skopun og Sandur i 1926. Havnen i Skopun ble påbegynt i 1924 og ferdigstilt i 1926. Den har blitt forbedret og utvidet mange ganger på grunn av de vanskelige værforholdene. I 1982 fikk havnen en sjøport som kan stenges når været er dårlig.
Skopun hadde lenge fergeforbindelse med Tórshavn og senere med Gamlarætt på Streymoy.[5] Høsten 2004 undersøkte man første gang mulighetene for å anlegge en undersjøisk tunnel mellom Skopun og Gamlarætt. Sandoyartunnilin ble åpnet før jul i 2023.[10]
Politikk
Skopun var en bastion for Sjálvstýrisflokkurin i første halvdel av 1900-tallet, noe som delvis forklares med lærer og lagtingsmann Johan Hendrik Poulsens stilling i lokalsamfunnet.[11] Siden har Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi vunnet stor oppslutning. Gerhard Lognberg, lagtingsmann og borgermester i Skopun i 30 år, tok med seg mange av Javnaðarflokkurins velgere i bygda da han meldte overgang til Sambandsflokkurin.
Demografi
Her følger en oversikt over utviklingen i folketallet:[12]
| År
|
Folketall
|
År
|
Folketall
|
| 1960 |
568 |
1990 |
600
|
| 1966 |
543 |
1995 |
541
|
| 1970 |
516 |
2000 |
489
|
| 1977 |
570 |
2005 |
480
|
| 1983 |
606 |
2013 |
470
|
Referanser
- ^ https://statbank.hagstova.fo/pxweb/en/H2/H2__IB__IB01/fo_aldbygd.px/?rxid=8612b90f-3759-4c23-a803-57f6f7e767a3.
- ^ Bjørk, Erik Arne (1968). «Eldsta søga Skopunar». Úrval, Fróðskaparrit (på færøysk) (1): 3–37.
- ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 122–123. ISBN 82-990840-0-8.
- ^ Matrias, Christian (1939). «Færöerne». Nordisk Kultur. V. Oslo: Aschehoug. s. 58.
- ^ a b c d Olsen, Anna Paulina Leo. «Skopun». Trap Føroyar. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Hjalt, Edward (1953). Sands søga (på færøysk). Tórshavn. s. 95ff.
- ^ Nolsøe, P. (2. oktober 1950). «Tá Skopun varð endurbygd: Hvat skjølini sigur frá nýbúsetingini». 14. september (på færøysk).
- ^ Joensen, Kathrina (2021). «Nøkur orð um skúlaskap í Føroyum og okkara skúla: Skúlan á Herðuni» (på færøysk). Skopunar skúli. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Gregoriussen, Jákup Pauli (1998). Kirkjurnar í Føroyum (på færøysk). 3. Velbastaður: Forlagið í Støplum. ISBN 99918-914-2-0.
- ^ Jensen, Frants (21. desember 2023). «Í myndum: Framtíðin er komin til Sandoynna» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 21. desember 2023. Besøkt 22. desember 2023.
- ^ Wylie, Jonathan (1982). «The Sense of Time, the Social Construction of Reality, and the Foundations of Nationhood in Dominica and the Faroe Islands». Comparative Studies in Society and History (på engelsk) (3): 438–466.
- ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 343–351. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 31. juli 2013.
Eksterne lenker
