Erkebispedømmet omfatter hele Sinaihalvøya, men har bare ansvar for rundt 900 kristne, dvs. mindre enn to promille av halvøyas befolkning. Ved siden av munkene ved Katarinaklosteret inkluderer dette tallet nonnene ved kvinneklosteret i oasenFeiran (oldtidens Faran), en liten gresk-ortodoks minoritet i og rundt havnebyen el-Tur (oldtidens Raitho), noen eremitter i klostrenes omgivelser samt munker og personalet ved flere ekstraterritorielle datterklostre i Kairo, Istanbul, Tripoli, Hellas og på Kypros.
Faran var bispedømmets opprinnelige sete. På 300-tallet nevnes for første gang en biskop av Faran (Theodoros I). Han var sannsynligvis suffragan under erkebiskopen av Petra. 300 år senere, i 681, ble biskop Theodoros II avsatt på grunn av monoteletisme, og bispetittelen ble etter dette overført til abbeden ved Katarinaklosteret.
De oldkirkelige patriarkatene er sortert etter æresrang, de resterende kirkene alfabetisk. * Det overordna patriarkatet er angitt i parentes. ** Autokefali/autonomi er ikke anerkjent av alle ortodokse kirker.
