Simeon Solomon
Simeon Solomon i et orientalsk kostyme, fotografi av David Wilkie Wynfield
Født		9. okt. 1840[1][2][3][4] City of London
Død		14. aug. 1905[1][2][3][4] (64 år) Westminster
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Willesden Jewish Cemetery
Felt		malerkunst
Periode		Det prerafaelittiske broderskap
Simeon Solomon på Commons

Simeon Solomon (1840–1905) var en engelsk prerafaelittisk maler.

Solomon ble født den 9. oktober 1840 i London i en prominent jødisk familie, og han var den åttende og siste barnet til den framgangsrike kjøpmannen Meyer Solomon og amatørmaleren Kathe Levey. To av Solomons søsken ble også malere, Abraham Solomon (1824–1862) og Rebecca Solomon (1832–1886).

Han fikk sin grunnutdannelse i fødebyen London og sin første undervisning i maleri av sin eldre bror en gang rundt 1850. Broren hadde stor påvirkning på Solomon helt til han døde. To år etter begynte han på Carey's Art Academy, det samme året som hans søster stilte ut i Royal Academy for første gang.

Anbefalt av den viktorianske maleren Augustus Egg begynte Solomon på Royal Academy den 24. april 1856. Som student startet han en uformell skisseklubb sammen med to andre studenter, Marcus Stone og Henry Holiday. Han ble også introdusert via Dante Gabriel Rossetti til andre medlemmer av pre-rafaelittene, blant annet poeten Algernon Charles Swinburne og malerne Edward Burne-Jones, John Everett Millais, og William Holman Hunt i 1857. Georgiana Burne-Jones minnet senere i livet hvordan hun og ektemannen var begeistret over Solomons dyktighet, hans teknikk og hvor populære hans skissebøker var på denne tiden.

Han holdt sin første utstilling ved Royal Academy i 1858, noe han fortsatte å gjøre fram til 1872. Hans første utstilte maleri hadde den bibelske Moses som tema og ble ikke godt mottatt av kritikerne, men William Makepeace Thackeray ga god kritikk. En støttespiller av pre-rafaelittene, Thomas E. Plint, kjøpte dette bildet og fem andre av Solomon. I tillegg til litterære figurmaleri i den pre-rafaelittiske stilen tok han også opp motiver fra den jødiske bibelen og genremaleri som avbildet jødisk liv og ritualer.

Swinburnes forkjærlighet for klassisisme og erotikk fikk en innflytelse på Solomon i tiden etter at hans bror var død, og kort tid etter skisserte han den antikke greske poeten Sapfo, og lagde også en akvarell av poeten i en lesbisk omfavnelse, Sappho and Erinna in a Garden at Mytilene (1864). Herfra vendte Solomons stil seg fra den pre-rafaelittiske og over i en klassisistisk og fulgte i fotsporene til kunstnere som Frederic Leighton, Edward Poynter, og Albert Moore. Han malte klassistiske verk som In the Temple of Venus (1863) og hans Habet!, utstilt i Royal Academy i 1865 og av mange betraktet som hans beste verk noensinne.

I årene 1866 til 1867 tok han sin første av tre reiser til Italia, hvor han malte noen av sine vakreste malerier, inkludert to versjoner av Bacchus (1867) og Heliogabalus, the High Priest of the Sun (1867).

Den klassisistiske stilen var knyttet til den estetiske bevegelsen, ideen om «kunst for kunstens egen del», fremmet av Swinburne, James McNeill Whistler, og Walter Pater. Solomons estetikk vendte seg mot avbildning av dekadente eller vakre ynglinger som erosfigurene Love in Autumn (1866) og Love Dreaming by the Sea (1871), noe som var et opplagt og modig, om enn dumdristig, forsøk på å undersøke sin egen homoseksuelle identitet i en viktoriansk tid hvor kjærlighet mellom menn var en kriminell lovovertredelse i England. Slike tema kunne bare bli malt i et kodet billedspråk, men han hadde også tidligere beveget seg inn på dette betente området i bildene The Bride, the Bridegroom, and Sad Love (1865), unge religiøse gutter i Two Acolytes Censing (1863) og det før nevnte Sappho and Erinna.

Han forsøkte seg også som forfatter med prosadiktet A Vision of Love Revealed in Sleep (1871), som han dedikerte til Edward Burne-Jones, men fikk laber kritikk. Det var preget av Dante Gabriel Rossettis Hand and Soul. Han hadde skrevet et tidlig utkast til diktet da han i 1870 besøkte Roma sammen med Oscar Browning. Mange av de litterære bildene i diktet fortsatte å gå igjen i hans tegninger og malerier, ikke bare i løpet av den tiden han skrev på diktet, men i resten av karrieren.

Den 11. februar 1873 ble hans kunstnerkarriere avbrutt da han ble arrestert sammen med en annen mann på et offentlig toalett i London og stilt for retten, anklaget for uanstendig eksponering og forsøk på å begå sodomi. Han ble dømt til straff bestående av 18 måneder hardt straffearbeid i fengsel, men etter å ha tilbrakt to uker i fengsel ble han løslatt mot kausjon. En måned senere var straffen redusert til politiovervåking og en bot. Solomon flyktet øyeblikkelig til Frankrike og Den tredje franske republikk. Han ble derimot arrestert på nytt i 1874 og da dømt til tre måneder i fengsel.

Hans tidligere venner og kunstnersamfunnet distanserte seg fra ham, blant annet for at Solomon synes selv å ha valgt bort sosial aksept for å kunne leve livet sitt slik han selv ville. Swinburne advarte de tidligere vennene om å holde seg unna ham for enhver pris. Økende fattigdom og alkoholisme tvang ham fra 1885 til å tilbringe sine siste år på et fattighus i London, men han sluttet aldri å male. Mange av hans siste verker er avbildninger av et enkeltstående hode, eller to hoder tett sammen, tegnet med fargeblyant eller kritt. De personifiserte abstrakte tema som natt, kjærlighet og død, noe som kan gjenfinnes i hans A Vision of Love Revealed in Sleep.

Til tross for at hans offentlige karriere var avsluttet, beholdt han noen støttespillere, blant annet hans egen familie, fotografen Frederick Hollyer og kunstmagnaten Herbert Horne. Solomon døde pengelens den 14. august 1905 og likskuet slo fast at dødsårsaken var hjertesvikt fra bronkitt og alkoholisme. Han ble gravlagt i den jødiske kirkegården i Willesden.

I 1908 utga Julia Ellsworth Ford den første boken om ham: Simeon Solomon: An Appreciation. Eksempler på hans arbeid er på permanent utstilling i Victoria and Albert Museum og i Leighton House. Grunnet hans legning ble han stort sett tilsidesatt og sett på som en obskur maler, men har i moderne tid fått en renessanse. I desember 2005 og januar 2006 ble det holdt en viktig retrospektiv utstilling av hans arbeid i Birmingham Museum and Art Gallery og i London ved Ben Uri Gallery i oktober og november 2006.

I Anthony Powells roman A Buyer's Market (bok nummer 2 i A Dance to the Music of Time), sier fortelleren om kunstneren Mr. Deacon at Solomon var en av de malere han beundret.

I Oscar Wildes lange fengselsbrev til Alfred Douglas, De Profundis, skriver Wilde om sin konkurs: «At alle mine sjarmerende gjenstander må bli solgt, mine Burne-Jones-tegninger, mine Whistler-tegninger, min Monticelli, mine malerier av Simeon Solomon, min keramikk, mitt bibliotek...»

• Colin Cruise et al (red) Love Revealed: Simeon Solomon and the Pre-Raphaelites, London: Merrett/Birmingham Museum and Art Gallery: 2005. ISBN 1-85894-311-6
• T. Earle, Welby: The Victorian romantics, 1850-70;: The early works of Dante Gabriel Rossetti, William Morris, Burne-Jones, Swinburne, Simeon Solomon and their associates, G. Howe Ltd: 1929, OCLC 1709156
• Reynolds, Simon: The Vision of Simeon Solomon, Oak Knoll: 1984. ISBN 0-685-30068-4

• (en) Simeon Solomon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Simeon Solomon Research Archive Arkivert 26. april 2007 hos Wayback Machine.
• A more detailed profile of him – fra GLBTQ Encyclopedia.
• Simeon Solomon and the Pre-Raphaelites Arkivert 18. mai 2007 hos Wayback Machine.
• Fallen angel – artikkel ved Neil Bartlett fra avisen The Guardian, 7. oktober 2005.
• En omtale av hans bror Abraham
• En omtale av hans søster Rebecca
• Michael Matthew Kaylor, Secreted Desires: The Major Uranians: Hopkins, Pater and Wilde (2006) Arkivert 4. juni 2023 hos Wayback Machine., en akademisk rapport på 500 sider som omhandler de prominente viktorianske forfattere av uraniansk poesi og prosa, foruten flere billedkunstnere som Solomon (forfatteren har gjort dette verket ut åpent som PDF-fil).