Sima Qian
Født		145 f.Kr.[1] Hejin
Død		86 f.Kr.[1] Kina
Beskjeftigelse		Historiker, lyriker, skribent, astrolog, filosof, matematiker, astronom
Far		Sima Tan
Barn		Sima Qian's daughter (Yang Bis wife) Sima Lin[2]
Nasjonalitet		Det vestlige Han-dynasti
Sima Qian på Commons

Sima Qian (kinesisk: 司馬遷, pinyin: Sīmǎ Qiān, Wade–Giles: Ssu-ma Ch'ien, født ca. 145 f. Kr. i Longmen [nå Hancheng] i Shaanxi, død 86 f.Kr.), var den første som nedtegnet Kinas historie fra begynnelsen av. Han var en prefekt for storskriverne (太史公, taishigong) under Handynastiet. Med sine historiske arbeider regnes han som den kinesiske historieskrivnings far. Sima Qian er avbildet i Wu Shuang Pu (無雙 譜, Oversikt over Uforlignelige Helter) av Jin Guliang.

Hans hovedverk var Shǐjì, som besto av et stort antall biografier (blant dem den eldste Konfucius-biografien), legendene om Sanhuangwudi, som Sima Qian beskrev som sannhet. Forfatteren hadde rik tilgang til eldre tekster, blant annet gamle bambusbøker fra tidligere dynastier. Han beskrev i detalj historier som strakk seg fra den legendariske "Gule keiser" til keiser Wudi under Han-dynastiet.

Hans arbeider la ikke bare grunnen for kinesisk historieskrivning, men hans metode og stil fikk også betydning generelt for litteratur og journalistikk.

Sima Qians far, Sima Tan, var Han-keiseren Wudis offisielle kronikør. Da han lå for døden i år 107, fikk han sønnen til å love å fortsette på det prosjektet han hadde påbegynt – å nedtegne hele den kinesiske historien. Sima Qian bøyde seg for farens siste vilje, og tok til med arbeidet i 104. Arbeidet ble avbrutt i 99, da han ble arrestert og dømt til døden, anklaget for forræderi. Men straffen kunne omgjøres hvis han enten betalte en stor pengesum (som han ikke hadde), eller lot seg kastrere og kaste i fengsel. Dermed måtte han velge det siste. I 96 ble han løslatt. Da tok han opp arbeidet med historieprosjektet, og i 91 var Shǐjì fullført.

Selv om historieskrivningen frem til Sima Qians tid var svært variert i sine fremstillingsmåter, fikk Shǐjìs form en sterkt normerende kraft. Senere historieskrivning i Kina orienterte seg klart etter dette forbildet. Som eksempler kan nevnes Ban Gu (班固), som i sin Han Shu (漢書) fulgte dette forbildet, og de verker som etter hvert tilkom også i andre østasiatiske høykulturer som i Korea og i Japan.

Kanskje kan man sammenligne virkningen av Sima Qians historiske skrivestil på Øst-Asia med de virkninger som man fikk i Midtøsten og i Europa av fortellerstilen i Det gamle testamente i Bibelen og likeså Herodots verk Historier.

• Records of the grand historian, CUP, Hongkong 1993, ISBN 0-231-08167-7
• Vies de Chinois illustres, Picquier, Arles 2002, ISBN 2-87730-611-9

• Joseph Roe Allen III: Chinese Texts: Narrative Records of the Historian
• W.G. Beasley og E.G. Pulleyblank: Historians of China and Japan. New York: Oxford University Press, 1961
• Stephen W. Durrant: The Cloudy Mirror: Tension and Conflict in the Writing of Sima Qian, Albany, NY: State University of New York Press, 1995, ISBN 0-7914-2655-6
• Grant Ricardo Hardy: Objectivity and Interpretation in the "Shi Chi", Yale University, 1988
• Grant Ricardo Hardy: Words of Bronze and Bamboo, New York: Columbia University Press, 1999, ISBN 0-231-11304-8
• Thomas R. Martin: Herodotus and Sima Qian: The First Great Historians of Greece and China. Boston: Bedford/St. Martin's, 2009
• Fritz-Heiner Mutschler: «Tacitus und Sima Qian. Eine Annäherung», i: Philologus 150, 2006
• Fritz-Heiner Mutschler: «Tacitus und Sima Qian. Persönliche Erfahrung und historiographische Perspektive«», in: Philologus 151, 2007, 127-152
• Fritz-Heiner Mutschler: «Sima Qian and his Western Colleagues: On Possible Categories of Description», i: History and Theory 46, 2007, 194-200
• Burton Watson: Ssuma-Ch'ien: Grand Historian of China, New York: Columbia University Press, 1958
• Yang Hsien-yi og Gladys Yang: Records of the Historians. Hong Kong: Commercial Press, 1974

• Sima Qian and His Shiji
• Significance of Shiji on literature