Selv om både gray og sievert begge er J/kg, må disse ikke forveksles. En gray er en måling for hvor mye strålingsenergi som er avsatt i vev. Sievert er et mål for biologisk virkning (effekt) av denne strålingsenergien i et vev. Noen vev er mer følsomme for stråling enn andre, derfor kommer gray ofte til kort. Effektiv dose og ekvivalent dose oppgis i sievert eller millisievert (mSv) som er en tusendels Sv. Å regne om mellom gray og sievert kan være en svært komplisert prosess som avhenger av strålingstype og hvilke organer som blir eksponert for strålingen.
Sievert regnes ut ved å gange stråledosen målt i gray med en virkningsfaktor. Virkningsfaktoren er satt til 20 for alfastråling, 10 for nøytron- og protonstråling, og 1 for beta- og gammastråling. Selv om både beta- og gammastråling har større rekkevidde enn alfastråling, så regnes alfa for å være 20 ganger mer skadelig hvis den befinner seg i kroppen. Dette fordi alfastrålingen er så svak at den ikke kommer seg ut av kroppen, men blir der. Gammastrålingen derimot, kan bare fly rett gjennom – nesten uten å forårsake noe skade i det hele tatt. Grunnen til at alfastrålingen er så farlig inne i kroppen er at heliumkjernene har så mye energi, og de avgir denne energien så fort at energien blir avgitt på et relativt lite område. I tillegg til dette har heliumkjerner mye større masse enn elektronet fra betastrålingen og den elektromagnetiske strålingen fra gammastrålingen.
Fra historiske enheter i dosimetri kan man si at ved stråling fra 1 röntgen (R) i røntgenstråling absorberes 1 rad (radiation-absorbed dose), som har en effekt på 1 rem (roentgen equivalent man).
Altså tilsvarer en Sv 100 rad og 100 rem, og en Gy tilsvarer 100 röntgen.
Kroppens tålegrense før akutt strålingssyke er ved 500 mGy.
Studier har vist at risikoen for å få dødelig kreft øker med 0,004% per mSv.[trenger referanse]
