Stalinprisen (1941) Leninordenen (1939) Ærestegnets orden Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Han var en pionér når det gjelder redigering, og i motsetning til samtidige regissører mente han at man kunne fremskaffe følelser hos publikum med den rette redigeringen av filmen.[trenger referanse] Hans bidrag til den russiske filmindustrien var meget viktig og, hans bøker om temaet har hatt stor innflytelse på flere store regissører. Sammen med Vsevolod Pudovkin, Lev Kulesjov og Aleksandr Dovsjenko anses han som en av de viktigste filmskaperne fra Sovjetunionen.[9]
Han mente musikken kunne forsterke bildets emosjonelle innhold. Dette ble særlig brukt i den kjente Panserkrysseren Potemkin. Han var også den første til å antyde at stemninger ikke kan fremkomme i bildet alene.
Biografi
Sergej Eisenstein med foreldrene 1900.
Sergej Eisenstein ble født inn i en middelklassefamilie i Riga i 1898. Familien flyttet mye de første årene, noe Eisenstein også skulle gjøre livet igjennom. Hans far Mikhail Osipovich Eisenstein var arkitekt. Faren var av baltisk-tysk og jødisk bakgrunn, moren Julia Ivanovna Konetskaya kom fra en russisk-ortodoks og velstående familie. Faren konverterte til ortodoks kristendom.[10][11]
Samme år som 1905-revolusjonen brøt ut forlot Julia Riga og tok med seg Sergej til St. Petersburg. Han reiste noen ganger tilbake for å treffe sin far som ikke flyttet etter famailien før i 1910. Da foreldrene ble skilt forlot Julia familien for å bosette seg i Frankrike. Eisenstein ble oppdratt til ortodoks tro, men han erklærte seg senere som ateist.
Eisenstein utdannet seg til byggingeniør og arkitekt, før han i 1918 sluttet seg til Den røde armé der han etterhvert skulle bidra med propaganda for Oktoberrevolusjonen. På denne tiden studerte han også japansk og lærte seg rundt 300 kanjitegn. Det japanske skriftspråket, kombinert med innflytelsen fra den japanske teatertradisjonen kabuki, skulle komme til å påvirke Eiesensteins senere filmatiske uttrykk.
Etterhvert ble Eisenstein engasjert i teater i Moskva. I 1923 laget han sin første kortfilm, Glumovs dagbok, som en del av et teaterstykke. Hans første langfilm var Streiken i 1925. Etter denne revolusjonære filmen fikk han i offisielt oppdrag å lage en film som hyllet revolusjonsforsøket i 1905. Panserkrysseren Potemkin (1925) fikk stor internasjonal oppmerksomhet og spesielt de lange montasjsekvensene, som den kjente trappsekvensen, har hatt stor innflytelse på filmkunstens utvikling. Den sovjetiske politiske eliten var ikke like begeistret, hverken for denne eller hans etterfølgende filmer.
Eisenstein reiste mot slutten av 1920-tallet til Europa og USA for å studere lydfilm. Han ble tilbudt å lage en film for Paramount Pictures, men det ble aldri noe av dette. Via Charlie Chaplin fikk Eisenstein kontakt med forfatteren Upton Sinclair som finansierte en film som skulle spilles inn i Mexico. Eisenstein reiste til Mexico sammen med ekteparet Sinclair og begynte på Storm over Mexico. Etter en disputt avbrøt Sinclair produksjonen og Eiseinstein kunne ikke fullføre filmen. Sinclair klippet likevel sammen filmen fra materialet som var filmet og slapp den i Eisensteins navn.
Tilbake i Sovjetunionen underviste Eisenstein på filmskolen VGIK i Moskva. I 1935 begynte han arbeidet med sin første lydfilm, men denne ble aldri ferdigstilt. Senere fikk han i oppdrag å regissere filmen Aleksandr Nevskij, om den russiske nasjonalhelten Aleksander Nevskij. Filmen fikk en positiv mottakelse både i hjemlandet og utenlands. Hans neste historiske film var Ivan den grusomme om den første russiske tsar, Ivan IV. Filmen kom ut i 1944, og var i utgangspunktet tenkt som den første filmen i en trilogi. Filmen ble godt likt av Stalin og Eisenstein fikk Stalinprisen og laget en oppfølger. Denne ble ikke like godt mottatt og ble først sluppet i 1958, ti år etter Eisensteins død. Materialet til den tredje filmen i trilogien ble konfiskert.
Teori
Sergej Eisenstein med den japanske kabuki-skuespilleren Sadanji Ichikawa II i Moskva i 1928
Eisenstein var en pioner innen montasje, en spesiell form for filmredigering. Montasje er den prosess der uavhengige attraksjonsenheter klippes sammen for å skape en total følelsesmessig effekt, som er ulik summen av enkeltdelene. Han og Lev Kulesjov mente at montasjen var selve essensen av film. Han skrev artikler og bøker, blant annet Film Form og The Film Sense. Her blir montasjens viktighet beskrevet. Hans filmer og artikler har hatt stor påvirkning på senere filmskapere. Eisenstein mente at redigering kunne brukes til mer enn bare å fremstille en scene eller et øyeblikk ved å knytte sammen relaterte bilder. Han mente at en «kollisjon» av ulike klipp kunne brukes til å manipulere publikums følelser og skape film-metaforer. Han utviklet fem «montasjemetoder»:
Metrisk montasje. Klippelengen i tid. Lengden avgjøres etter et metrisk mønster lagt oppå sekvensen. To scener klippes i hverandre eller lengden endres gradvis. Ansett som en mekanisk og primitiv metode.
Rytmisk. Rytmen i bevegelsen er avgjørende for klippelengden.
Tonal. Klippets følelsesmessige tone er grunnleggende for klippingen.
Overtonal. Syntese mellom metode 1-3. Det overdominante er ikke umiddelbart iakttagbart. Kan ha mye å si for lyden.
Intellektuell. Det utenfor selve bildet kan ha en ideologisk betinget tolkning. Montasjen skaper abstrakte idéer.
^Store russiske encyklopedi, «Эзенштейн Сергей Михайлович», Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 4940121, besøkt 29. september 2019[Hentet fra Wikidata]
^abStore sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйзенштейн Сергей Михайлович, besøkt 27. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sergey Mikhaylovich Eisenstein, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sergey-Mikhaylovich-Eisenstein, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.png)
