Sebastián Durón fikk formodentlig sin første musikkundervisning fra sin stebror Diego Durón (1653–1731), senere fra en organist fra Zaragoza, Andrés de Sola (1634–1696).
Karriere
I 1680 ble Durón andreorganist ved katedralen i Sevilla, i 1685 ble han førsteorganist der. I oktober 1685 gikk han av finansielle grunner over til å ble førsteorganist i katedralen i Burgo de Osma. I desember 1686 gikk han til en bedre betalt stilling ved katedralen i Palencia.[6]
I september 1691 ble han med i Real Capilla i Madrid. Her ble hans sceneverker til, og Durón fikk også ansvare for musikken ved andre teateroppsetninger. Etter kong Karl IIs død utslukket habsburgernes linje i Spania. Karls etterfølger reorganiserte det kongelige kapell og Durón ble satt i pensjon.
På grunn av sin støtte til tronkravet til den habsburgske motkonge erkehertug Karl måtte Durón i 1706 følge kongens enke Maria Anna von Pfalz-Neuburg i utlendighet til Bayonne.[7]
Verker
Sebastián Durón skapte mange geistlige verker på latin og på spansk, derav flere messer (fremheves kan Misa Ave Maria Stella, Misa a tres coros, Misa de difuntos), motetter, Miserere, invitatorier og villancicos, dels med instrumental ledsagelse, og en rekke orgelkomposisjoner. Til hans verdslige musikk hører Tonos humanos og en rekke teaterverker (zarzuelas). Duróns operaer står på terskelen der den tradisjonelle spanske opera bli avløst av den italienske stil, noe som merkes tydelig i hans zarzuela Veveno es de amor la envidia fra 1711. Hans kirkemusikk og særlig hans zarzuelas fant også veien til de spanske kolonier i Amerika og på Filippinene.[8][9][10][11][12]Benediktinerpateren Benito Jerónimo Feijoo (1676–1764) kritiserte Durón for verdsligheten i hans komposisjoner, og sammenlignet ham ufordelaktig med komponisten Antonio de Literes.
Han døde av tuberkulose i 1716 i Cambo-les-Bains i Aquitaine.
CAPDEPÓN VERDÚ, Paulino, y PASTOR COMÏN, Juan José, (2013) Sebastián Durón (1660-1716) y la música de su época. Vigo, Editorial Academia del Hispanismo.
MARTÍN MORENO, Antonio: «El músico Sebastián Durón: su testamento y muerte. Hacia una posible biografía», en Anuario Musical, XXVII (1972), pp.163-188
TORRE CHAMPSAUR, Lola de la: "La capilla de música de la catedral de Las Palmas y el compositor don Sebastián Durón" 24 (1963), pp.38-49.
SARFSON, Susana: Cantadas, tonos y villancicos en el barroco boliviano, Piles, Valencia, 2010.
Sebastián Durón en Música de Hispania (enciclopedia de música hispana).
Hudson, Barton (1961), A Portuguese Source of Seventeenth-Century Iberian Organ Music, Doutoramento, Indiana, Universidade do Indiana, Policopiado.
Siemens Hernández, Lothar (1967), Six Tientos: Andrés de Sola y Sebastián Durón, Paris, Éditions musicales de la Schola Cantorum, Orgue et Liturgie, n.º 74.
Referanser
^abGran Enciclopedia Aragonesa, Gran Enciclopedia Aragonesa-id 4823[Hentet fra Wikidata]
^abMusicalics, Musicalics komponist-ID 83335[Hentet fra Wikidata]
^abSpansk biografisk leksikon, oppført som Sebastián Durón Picazo, Spanish Biographical Dictionary ID 6298/sebastian-duron-picazo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abDiscogs, Discogs artist-ID 1690727, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 13893536x[Hentet fra Wikidata]
^Louise K. Stein, Jack Sage, John H. Baron: Durón, Sebastián, Grove Music Online, Oxford University Press, 2001, lest 2021-03-03
^Stevenson R.M. Christmas music from baroque México 1974 Page 43
^Hart, Gordon Quenton A study and edition of the zarzuela Las nuevas armas de amor 1974
^Esses Maurice Dance and Instrumental Diferencias in Spain During the 17th and Early 18th Century 1993 p266
^Wiberg Janice Lane "Opera Scenica, deduzida de la Guerra de los Jigantes" by Sebastian Duron University Microfilms International, Stadtbibliothek Nürnberg 1997
^Grout Donald Jay A short history of opera 2003 p549