Schengen-området omfatter 29 europeiske land og 420 millioner mennesker. Det utgjør dermed det største området for fri bevegelse av personer i verden. Medlemmer av området er 25 av EUs 27 medlemsland med og i tillegg EFTA-landene og Sveits. Kypros har fremdeles restriksjoner, mens Irland ikke er med i ordningen (har opt-out). Landene i Schengen-området har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.[1]
Innenfor Schengen-området kan de indre grensene passeres overalt uten at inn- eller utreisekontroll utføres, uansett personens nasjonalitet. Tollkontroller og tilfeldige grensekontroller kan likevel forekomme.
Innenfor EU har Kypros og Irland fullstendige grensekontroller. Kypros har forpliktet seg til å avskaffe sine grensekontroller ved de indre grensene når landet oppfyller visse tekniske kriterier. Det forhandles (2022) om å gjøre Gibraltar (som hører til Storbritannia) til en del av Schengen-området. Irland er ikke medlem av Schengenområdet.[1]
Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen, med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler[5] som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars1995.[6] Avtalen ble inkorporert i EU og del av Europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997, og trådte i kraft i 1999. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[7]
^Official Journal L 239 , 22/09/2000 P. 0013 – 0018: The Schengen acquis – Agreement between the Governments of the States of the Benelux Economic Union, the Federal Republic of Germany and the French Republic on the gradual abolition of checks at their common borders, 22. september2000