Lukas er kunstnernes skytshelgen, og kirken disponeres av det romerske kunstakademiet Accademia di San Luca. Akademiet hadde tidligere disponert den lille kirken San Luca på Esquilinhøyden (en av Romas syv høyder), men den ble revet under pave Sixtus V i 1588. De overtok da en kirkebygning ved Forum Romanum. Den stammet fra 500-taltet, og var oppført på restene av Secretarium Senatus, plassen der domstolene dømte mot senatorene.
I 1634 startet byggingen av en ny kirke, tegnet og bekostet av arkitekten og maleren Pietro da Cortona, akademiets daværende leder. Under de innledende byggearbeidene kom de over helgenen Martinas relikvier, og dette funnet førte til at byggingen av kirken fikk inn mer penger.
Kirkens grunnplan har formen av et gresk kors med en høyreist kuppel over midten. Interiøret er for en stor del udekorert.
Kirkens fasade, som er av stilhistorisk verdi, har en original utforming med en vegg som bukter seg fram mellom kraftige hjørnepillarer.
Høyalteret har en skulptur som forestiller den hellige Martina, lagd i 1635 av Niccolò Menghini.
Litteratur
Magnuson, Torgil, Rome in the Age of Bernini. 2 vol. Stockholm: Almqvist & Wiksell International 1982-1986.
Noehles, Karl, La chiesa dei SS. Luca e Martina nell'opera di Pietro da Cortona. Roma 1970.