Hun studerte kunst ved Latvias kunstakademi fra 1977 til 1981 ,
Karriere
Hun arbeidet som kunsthistoriker og utga en bok om latvisk tekstilkunst i 1989. Hun engasjerte seg i politikken i 1988 som en del av selvstendighetsbevegelsen i Latvia og var nestleder for Latvias folkefront, den viktigste organisasjonen i arbeidet for landets selvstendighet.
Etter at Latvia erklærte seg selvstendig arbeidet Kalniete i Latvias utenriksministerium og var Latvias FN-ambassadør fra 1993 til 1997, ambassadør i Frankrike fra 1997 til 2000, og ved Unesco fra 2000 til 2002. Hun ble utenriksminister i november 2002 og besatte denne posten frem til å hun ble utnevnt til EU-kommisjonær i 2004.[8]
Etter perioden som kommisjonær gikk Kalniete 2006 inn i partiet Nye Tider (latvisk: Jaunais Laiks) og ble innvalgt i Latvias parlament høsten 2006. Hun var først partiets presidentkandidat, men trakk sitt kandidatur til fordel for Aivars Endziņš.
I Europaparlamentet er Kalniete medlem av komitéen for utenrikssaker, delegasjonen til den parlamentariske samarbeidskomitéen EU–Ukraina og delegasjonen til den parlamentariske forsamlingen Euronest. Hun er dessuten vararepresentant i komitéen for internasjonal handel, delegasjonen for samarbeid i nord og for forbindelsene med Sveits og Norge, til den felles parlamentarikerkomitéen EU–Island og til EES felles parlamentarikerkomité og delegasjonen for forbindelsene med NATOs parlamentariske forsamling.[9]
I boken Med dansesko i Sibirs snø forteller Kalniete om sin egen og sine foreldres harde tid i Sibir.[10] Boken er utgitt på fransk med tittelen En escarpins dans les neiges de Sibérie og fikk avisen Elles store bokpris 2004 og solgte i store opplag i Frankrike.
