Salomos tempel (hebraisk: בית המקדש, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem. Det var formgitt for å kunne huse Paktens ark, og tjene israelittene og proselyttene som et sentralt sted for å ære og dyrke Israels gud Jahve.
I henhold til Bibelen fungerte det som det religiøse fokus for religiøs dyrkelse og ofring kjent som korbanot i oldtidens jødedom. Det ble fullført i år 960 f.Kr., ble ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr. Jødisk eskatologi (læren om de siste ting) inkluderer at et tredje tempel gang vil bli bygget.
Et nytt tempel, Det andre tempelet i Jerusalem, ble bygget 535 f.Kr. etter at jødene var kommet tilbake fra landsforvisningen i Babylon, fullført i 516 og innviet året etter, og revet av romerne i 70 e.Kr.
Bibelens redegjørelse
Kong Salomo innvier tempelet i Jerusalem, maleri av James Tissot.En skisse av Salomos tempel basert på beskrivelser i Bibelen.
Den eneste kilde for informasjon et tempel i Jerusalem i jernalderen (Midtøstens jernalder II, ca. 1000-586/587 f.Kr.) er den redegjørelse som finnes i Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene (første og andre), og Kongebøkene (første og andre). Tempelet figurer også i en del bøker med profetier som er tilskrevet føreksilprofetiene, eksempelvis Jesajaboken 6, Mikas bok 4:11, og Jeremias bok 7, som også er inkludert i Bibelen.
Første Kongebok[1] forteller hvordan kong Salomo bygde tempelet: detaljer om byggingen er gitt i kapittel 6 og 7, og dens dedikasjon av Salomo er beskrevet i kapittel 8. Andre Kongebok[2] beskriver oppleggene for oppussing av tempelet i tiden under kong Joasj av Judeariket på 800-tallet f.Kr.
I henhold til Andre Kongebok[3] ble tempelet plyndret av Joasj av Israel (en annen ved navn Joasj) tidlig på 700-tallet og på nytt av kong Akas av Judea.[4] Akas installerte også en del kultiske nyvinninger i tempelet som var avskyelig i henhold til forfatteren av Kongebøkene.[5]
Tempelet figurer også i redegjørelsen om kong Hiskia som vendte Judea vekk fra idoler;[6] da Hiskia senere i det samme århundret er konfrontert med en beleiring av den assyriske kong Sankerib,[7] istedenfor å plyndre tempelets skatter, benyttet Hiskia tempelet til det som det var ment for, til hus for å be til gud.[8][9]
En antatt rekonstruksjon av Salomos tempel.
Hiskias sønn var derimot svært forskjellig fra sin far og under regimet til Manasse tidlig og midten av 600-tallet f.Kr.,[10] gjorde også Manasse nyvinninger i tempelkulten. Han er beskrevet som en avgudsdyrkende Salomo som også henfalt til avgudsdyrking av ideoler, og er videre beskrevet som en konge som «gjøre»,[11], «bygger»[12] høye steder (se Femte Mosebok 12 for forbudet mot høye steder), dog ble Salomos avgudsdyrkelse straffet med et delt kongedømme, Manasses avgudsdyrkelse ble straffet med landsforvisning.[13]
Kong Josjia, sønnesønn av Manasse, pusset opp og gjorde endringer på tempelet for fjerne avgudene og ødelegge det avgudsdyrkende presteskapet en gang rundt 621 f.Kr.[14] Tempelet ble plyndret av den babylonske kong Nebukadnesar II under det kortvarige regimet til Jojakin, ca. 598,[15] sønnesønn av Josjia.
Babylonerne angrep Jerusalem på nytt og brente tempelet i 586/587 f.Kr., sammen med det meste av byen. Bymurene ble brutt ned, og de som overlevde ble fraktet vekk.[16]
Arkeologiske spor
Ingen arkeologiske spor har blitt funnet av Salomos tempel.[17] Sommeren 2007 rapporterte arkeologiske undersøkelser på det antatte sted for det første tempelet at gjenstander fra 700-tallet og 500-tallet f.Kr. som «kan ha vært det første fysiske bevis på menneskelig aktivitet på tempelhøyden» på den tiden.[18]
Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2006): David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Free Press. ISBN 0-7432-4362-5.
