Salomon Jadassohn

Salomon Jadassohn
Født13. aug. 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wrocław[5][2]
Død1. feb. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Leipzig[6][2]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, dirigent, musikkpedagog, musikkteoretiker, universitetslærer, korleder, pianist, teoretiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater Leipzig
NasjonalitetKongeriket Preussen
Salomon Jadassohn på Commons

Salomon Jadassohn (født 13. august 1831 i Breslau i Preussen, død 1. februar 1902 i Leipzig i kongeriket Sachsen) var en tysk romantisk komponist, pianist, musikkteoretiker og musikkpedagog.

Liv og virke

Bakgrunn

Salomon Hadassohn ble født i en jødisk familie og fikk sin første musikalske utdannelse i Breslau hos Moritz Brosig; fra 1848 var hans lærer Moritz Hauptmann ved Leipzig-konservatoriet, og fra 1849 til 1851 studerte han under Franz Liszt i Weimar.

Musikerkarriere

Etter musikkstudiet ble han dirigent for koret i Leipzig-synagogen. På slutten av 1860-tallet dirigerte han Evterpe-konsertene i Leipzig, og i 1871 ble han knyttet til konservatoriet i byen. Han var lærer i musikkteori, klaver og komposisjon. På 1880-tallet var han dirigent for konsertforeningen i Danzig. Han ble så utnevnt til Martin Traugotts etterfølger som dirigent for det filharmoniske koret og orkesteret ved operaen i Bremen. Senere flyttet han tilbake til Leipzig, hvor han døde.

Hans komponistgjerning var svært allsidig; han skrev symfonier, serenader for orkester, ouverturer, konserter for klaver og orkester, kammermusikk, klaverstykker, korverk og lieder samt vokalduetter og sakrale verk. En rekke av sine verk offentliggjorde han under pseudonymet «Olivier». Han utgav også flere musikkteoretiske skrifter, som i sin tid fikk stor oppmerksomhet. I dag er Jadassohns verk og skrifter i stor grad glemt.

Han nøt et fremragende ry som musikkpedagog. Til hans kjente elever hørte Frederick Delius, Camillo Schumann, Oskar Böhme, George Whitefield Chadwick, Sergei Bortkewitsch og ikke minst Christian Sinding.

Familie

Salomon Jadassohn var gift med sangpedagogen Helene Friedländer (1843–1891). Sønnen Alexander Jadassohn (1873–1948) ble musikkfiorlegger; datteren Beate (1878 til etter 1955) skrev barnebøker under navnene Beate Frederich og Beate Jacoby. Datteren Bertha Jadassohn (1880–1934) giftet seg i 1904 med komponisten Leo Fall.

Musikkverk (utvalg)

  • Fantasie für Orgel op.95
  • Klaviertrio op.85
  • Klavierquintett für Klavier, zwei Violinen, Viola und Violoncello op. 126
  • Quartett in c-Moll für Violine, Viola, Violoncello und Klavier op. 77
  • Quartett für Klavier, Violine, Bratsche und Violoncello op. 109
  • Serenade für Bläser op. 104
  • Klaviertrio für Piano, Violine und Violocello op. 16

Skrifter

  • Die Formen in den Werken der Tonkunst
  • Harmonielehre
  • Kanon und Fuge
  • Instrumentationslehre

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2255, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 91503[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Jadassohn,_Salomon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]