Sagaen om Vatsdølene (norrønt Vatnsdœla saga) er en islendingesaga fra siste halvdel av 1200-tallet. Historien foregår i Vatnadalur nord på Island, og skildrer slekten der gjennom fire generasjoner fra landnåmsmannen Ingimundr^[1] til hans oldebarn omkring år 1000. Sagaen har blitt beskrevet som «en av de islendingesagaene som er sterkest preget av innflytelse fra kristendom og riddertid»^[2].

Ingemund kjemper sammen med kong Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, men utvandrer senere til Island med hele sin familie, etter råd av en spåkvinne. Ingemund er sagaens hovedperson^[3], og han dør i et forsøk på å skape fred mellom sønnene og en illgjerningsmann. I generasjonen etter Ingemund møter vi sønnene Tore og Torstein, og i neste generasjon Torsteins sønn Ingolf. I den fjerde og siste generasjonen i sagaen er den mektige Þorkell krafla hovedperson; han velger kristendommen. Sagaen er «temmelig løst komponert», og særlig den siste delen består av flere korte episoder uten sammenbinding.^[3] Personene blir i stor grad skildret ved hjelp av én dominerende karakteregenskap hos hver av dem: de edle, de oppfarende og de ondsinnede.^[4]

I en studie av den danske forskeren Preben Meulengracht Sørensen, hvor han lette etter spor av Frøydyrking i fire islendingesagaer, peker Sørensen på at det i Vatnsdæla saga «is made clear that it is indeed Freyr who directs Ingimundr and his family to Iceland, and the birth of fiordís is regarded as a sign given by the god of fertility.»^[5] Sagaen har også «en påfaldende interesse for magi og overtro, naturligvis betragtet fra et kristent synspunkt»^[3].

Sagaen er muligens skrevet i Tingøyrar kloster^[6], Islands første kloster. Sagaen er bevart i en rekke avskrifter fra håndskriftet Vatnshyrna.^[3] Sagaen er oversatt til bokmål som Sagaen om Vatsdølene (Sigurd Angell Wiik, 1952)^[7] og til nynorsk som Soga om Vatsdølerne (Jørgen Reitan, 1909)

• heimskringla.no, dansk fulltekst