Julius Cäsar planla det representative byggverket av marmor som forsamlingssted for comitia centuriata-valgene. Den skulle erstatte det tidligere samlingsstedet, som var en enkel, omgjerdet og takløs plass på samme sted, som lignet på en dyreinnhengning og derfor ble kalt ovile (latin for sauegård). Byggverket ble ikke ferdig før under Lepidus og Agrippa i 26 f.Kr. Agrippa viet hallen til julierne. For opptelling av stemmetavlene tjente deretter diribitoriet, en stor sal formodentlig rett ved siden av.
Etter at comitia centuriata var blitt avskaffet av Tiberius i 14 e.Kr. ble paktbygget til en arena for gladiatorkamper og spill. Fra 60 til 65 fant enkelte av neronia-veddemålskampene sted her. Med byggingen av Colosseum tapte Saepta Julia isin betydning som arrangementssted, og ble omfunksjonert til en markedshall. Martial dkildrer dens atmosfære som salgslokale i et epigram (Epigrammer 9,59).
Man kan se resterav fundament og sokkelområdet øst for Pantheon.
Litteratur
Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: Saepta Julia. I: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, Oxford 1929, s. 460–461 (online hos LacusCurtius).
Darryl A. Phillips: Reading the Civic Landscape of Augustan Rome. Aeneid 1.421–429 and the Building Program of Augustus. I: Adam M. Kemezis (utg.): Urban Dreams and Realities in Antiquity. Remains and Representations of the Ancient City (= Mnemosyne. Supplements. Band 376). Brill, Leiden, Boston 2015, s. 229–245, her s. 237–239 (Google Books).
