Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydene i sørsamisk.
Suprasegmental fonologi
En suprasegmental fonologisk prosess er en prosess som involverer mer enn ett segment, dvs. mer enn én lyd.
Omlyd
Sørsamisk skiller seg fra de andre samiske språka ved at de ikke har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, noe som vil si at rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. For eksempel er det omlyd før komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heter göötine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekker med 6 ulike kontekster.
|
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
kontekst
|
| A
|
i |
e |
u |
ie |
ae |
åe |
ue |
+ ie
|
| B
|
æ |
a |
å |
ea |
aa |
åa |
ua |
+ a
|
| C
|
æ |
a |
å |
ea |
aa |
åa |
(åa) |
+ oe
|
| D
|
i |
a |
o |
ie |
aa |
åa |
oe |
+ e1
|
| E
|
y |
o |
o |
yö |
åå |
åå |
(åå) |
+ e2
|
| F
|
i |
i |
u |
ee |
ee |
öö |
öö |
+ e3
|
Hvis man fyller inn med substantiv, får man denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).
|
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
kontekst |
gramm. form
|
| A
|
klihtie |
jeptsie |
buvrie |
sjiellie |
gaevlie |
gåetie |
njueslie |
ie |
nominativ
|
| B
|
klæhtan |
japtsan |
båvran |
sjeallan |
gaavlan |
gåatan |
njuaslan |
a |
illativ
|
| C
|
færhtjoe |
bahtjoe |
rånhtjoe |
bearkoe |
baarmoe |
råafoe |
|
oe |
nominativ
|
| E
|
fyrhtjese |
bohtjese |
ronhtjese |
byörkese |
båårmese |
rååfese |
|
e2 |
illativ
|
| F
|
klihtine |
jiptsine |
buvrine |
sjeelline |
geevline |
göötine |
njöösline |
e3 |
komitativ
|
Eksterne lenker
For å se sørsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.
Autoritetsdata
