Søren Norby
Bilde fra Krapperup slott i Skåne fra 1525, som sies å forestille Søren Norby
Født		1470
Død		1530[1] Firenze
Beskjeftigelse		Marineoffiser
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Søren Norby på Commons

Søren Norby (også Severin Norbi, født på 1400-tallet på Fyn, død 1530 ved Firenze) var en dansk sjøoffiser.

Han var sønn av adelsmannen Anders Norby fra landsbyen Uggerslev.^[2] Norby deltok sannsynligvis i krigene mot Lübeck og Sverige i 1530. Han hadde kommandoen over en eskadre under angrepet på Åland og straffetokt mod Venden i 1509 og 1511. Han var også med under slaget mellom den danske og lybske flåten ved Bornholm 1511. Dette slaget hadde ingen klar seierherre.

Søren Norby ble belønnet med forlenet Børringe kloster i fri forlening, samt Haraldsborg Len i Roskilde som pantelen.^[3] I 1514 ble han lensmann på Island. Christian 2. gjorde ham i 1517 til øverstkommanderende over flåten og samtidig lensmann på Visborg og Gotland under krigen mot Sverige. Han inntok Öland (og Borgholm) i 1519 og i 1520 sperret han Stockholm fra sjøsiden. Senere samme år ble han lensmann på Kalmar slott.

Han forsøkte å nedkjempe Gustav Vasas opprør i Dalarna og drev svenskene ut av Finland og bort fra Åland. Christian 2. ga ham deretter i 1522 Finland og Norrbotten i forlening, men i 1523 mistet han herredømmet over Borgholm på Øland og Kalmar slott. Han hadde base på Gotland og ville gjerne holde denne øya under dansk herredømme. Fra sin base på Gotland oppbrakte han mange skip som tilhørte Lübeck og anerkjente derfor etter et svensk angrep Frederik 1. som sin lensherre.

Da betingelsene i Malmørecessen den 1. september 1524 overlot Gotland til svenskekongen, nektet Søren Norby å forlate Visborg.

På initiativ fra danskene ble han avskåret fra forsyninger fra Sverige og hansabyene, og han begynte derfor på nytt å oppbringe handelsskip i Østersjøen. Senere gjorde han landgang i Blekinge og rykket inn i Skåne der bøndene i store antall sluttet seg til ham. På vegne av Christian 2. lot han seg deretter hylle på Lunds landsting.

Da han beleiret Helsingborg ble han slått av Frederik 1.'s feltherre Johan Rantzau i slaget ved Lund og slaget ved Bunketofte.

Søren Norby inngikk 28. juni 1525 et forlik med danskene og fikk Lyckå og Sølvesborg i forlening mot å avstå Gotland. Herfra fortsatte han sine tvister med Gustav Vasa og Lübeck, men led det endelige nederlag i et sjøslag mot danske, svenske og lybske flåter ved Blekinge den 24. august 1526.

Etter å ha unnsluppet til Livland sluttet han seg til Christian 2. i Nederland i 1528. Han tok tjeneste hos keiseren og deltok i beleiringen av Firenze fra 1529. Han falt ved Firenze i 1530. Han har fått oppkalt etter seg Søren Norbys Allé på Amager samt Søren Norbys Vej i Frederikshavn.