Søren Norby (også Severin Norbi, født på 1400-tallet på Fyn, død 1530 ved Firenze) var en dansk sjøoffiser.
Han var sønn av adelsmannen Anders Norby fra landsbyen Uggerslev.[2]
Norby deltok sannsynligvis i krigene mot Lübeck og Sverige i 1530. Han hadde kommandoen over en eskadre under angrepet på Åland og straffetokt mod Venden i 1509 og 1511. Han var også med under slaget mellom den danske og lybske flåten ved Bornholm1511. Dette slaget hadde ingen klar seierherre.
Han forsøkte å nedkjempe Gustav Vasas opprør i Dalarna og drev svenskene ut av Finland og bort fra Åland. Christian 2. ga ham deretter i 1522 Finland og Norrbotten i forlening, men i 1523 mistet han herredømmet over Borgholm på Øland og Kalmar slott. Han hadde base på Gotland og ville gjerne holde denne øya under dansk herredømme. Fra sin base på Gotland oppbrakte han mange skip som tilhørte Lübeck og anerkjente derfor etter et svensk angrep Frederik 1. som sin lensherre.
På initiativ fra danskene ble han avskåret fra forsyninger fra Sverige og hansabyene, og han begynte derfor på nytt å oppbringe handelsskip i Østersjøen. Senere gjorde han landgang i Blekinge og rykket inn i Skåne der bøndene i store antall sluttet seg til ham. På vegne av Christian 2. lot han seg deretter hylle på Lunds landsting.
Søren Norby inngikk 28. juni1525 et forlik med danskene og fikk Lyckå og Sølvesborg i forlening mot å avstå Gotland. Herfra fortsatte han sine tvister med Gustav Vasa og Lübeck, men led det endelige nederlag i et sjøslag mot danske, svenske og lybske flåter ved Blekinge den 24. august1526.
Etter å ha unnsluppet til Livland sluttet han seg til Christian 2. i Nederland i 1528. Han tok tjeneste hos keiseren og deltok i beleiringen av Firenze fra 1529. Han falt ved Firenze i 1530. Han har fått oppkalt etter seg Søren Norbys Allé på Amager samt Søren Norbys Vej i Frederikshavn.
Referanser
^Autorités BnF, BNF-ID 119988496, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]