Sáráhkká eller Sarakka er en gudinne for svangerskap og fødsel i samisk religion.^[1] Sammen med sin mor Máttaráhkká og sine to søstre Juoksáhkká og Uksáhkká spiller hun en sentral rolle i unnfangelse og forløsning, og var de guddommene som «sto nærmest dagliglivet.»^[2]

Navnet hennes er forklart på ulike måter. Det siste leddet er «ahka»/«akka» – som betyr gammel kvinne, kone eller bestemor. Det føsrste leddet kan komme fra verbet saaret, som betyr å splitte eller dele. Det henspiller på at hun skiller barnet fra kvinnens livmor.^[3][4] Det kan også komme fra verbet sárrat som betyr å skape.^[5]

Ifølge samisk tro var det høyguden Raedienaehtjie som skapte menneskenes sjel, mens Máttaráhkká ga legeme til de nye menneskene. Hun ga menneskebarnet videre til Sáráhkká, som plasserte fosteret i morslivet, og beskyttet kvinnene under svangerskapet. Juoksáhkká var buemoren (av juoksa – «bue») og kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret; man trodde at alle foster opprinnelig var av hunkjønn, og at et offer til Juoksáhkká kunne sørge for at man fikk guttebarn. ^[6][5][7] Denne framstillingen bygger på Hans Skankes avhandling om samisk religion.^[8][9] En studie av kilder fra Njaarke/Namdalen fra 1720-åra konkluderer med at Saaraahka var den viktigste av de samiske guddommene.^[10]

Sáráhkká hadde tilhold under ildstedet i gammen, og man ofret til henne ved å slå litt drikke i kanten av ildstedet.^[11] «Sengegrøten», den første maten som en barselkvinne får etter fødselen, kalles Sarakkagrøt.^[4] Hun er også gudinne for dyrenes fruktbarhet og reinkalvenes fødsel.^[5][12]

Selv etter at samene hadde tatt i bruk kristne skikker og kristen dåp hendte det at dåpsbarn ble døpt på nytt i Sáráhkkas navn etter den kristne dåpen.^{[5][13][14][15]}