Røssvatnet (også skrevet Røsvatnet, sørsamisk: Reevhtse)[3] er Norges nest største innsjø med et areal på 219 km². Den ligger i Hattfjelldal og Hemneskommuner i Nordlandfylke, 383 moh. Røssvatnet ble oppdemt ved hjelp av fyllingsdammen Tustervatn–Røssvatn i 1957, og frem til da var Femunden Norges nest største innsjø.
Før regulering hadde Røssvatnet et volum på 12,6 km3 og det tar i gjennomsnitt 6,8 år før alt vannet er skiftet (teoretisk oppholdstid). Største dybde er 231 meter og gjennomsnittsdybde er 60 meter. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 1500 km2.[4] Røssvatnet har et magasinvolum på 2,35 milliarder kubikkmeter. Røssvattnet var Norges tredje største innsjø før reguleringen men med det 10 meter høyere vannivået har den gått ihop med Tustervatnet og er nå Norges nest største innsjø.[5][6]
Røssvatnet har hatt bosetting tilbake til steinalderen, og det har blitt gjort et funn av en bronsealderøks ved Tustervatnet,[5][7] som etter utbygginga går i ett med Røssvatnet. Dagens gårder langs Røssvatnet ble i hovedsak ryddet ut over 17- og 1800-tallet. Mange av disse gårdene mistet mye dyrket land ved reguleringa i 1950-åra.
Røssvassholmen, som er Norges nest største innlandsøy, ligger i søndre del av Røssvatnet.
Røssvatnet som kraftmagasin
Røssågautbyggingen var opprinnelig knyttet opp mot tre forhold. Kraft til drift av jernverket i Mo i Rana, alminnelig el-forsyning til 19 kommuner i Midt-Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er ikke elektrifisert, men i 1958 ble aluminiumsverket i Mosjøen satt i drift og ble en ny storforbruker av kraft.[8]
Til Røssvatn tilføres det vann fra Bleikvatnet, som reguleres mellom 408 og 387 moh. samt flere bekkeinntak. Røssvatnet har en magasinkapasitet på 2363 millioner m³, som er tredje størst i Norge.[9]
