Langs VikaterrassenRuseløkkveien mellom Via og Ruseløkka skole
Foto: Jan-Tore Egge
Mot Cort Adelers gate fra Observatoriegata
Foto: Jan-Tore Egge
Nedover Ruseløkkveien ved Observatoriegata på et gammelt Küenholdt-postkort. Bygningene på bildet står fortsatt, men strøket har et annet preg i dag.Nederst i Ruseløkkveien er en tidligere bro over Drammenbanen, men etter at Oslotunnelen åpnet, ble strekningen mellom Vestbanen og Skøyen faset ut, og boliger er oppført langs deler av traseen. Gården til venstre sogner til Løkkegangen, og til høyre skimter vi Sommerfrydparken.
Den østre delen av veien (mellom Storingsgata og Cort Adelers gate) har endret karakter fullstendig siden midten av 1900-tallet. Ved saneringen av Vikaområdet i 1960-årene ble i praksis all bebyggelse øst for Cort Adelers gate og sør for Ruseløkkveien revet, med unntak av Vestbanestasjonen. Mellom Victoria terrasse og Ruseløkkveien er det en høydeforskjell som tilsvarer to etasjer. Her gikk Ruseløkkbasarene helt bort til Ruseløkka skole i vest før saneringen. Basarene ble revet i to etapper (de østligste først), og Dronning Mauds gate ble anlagt for å takle høydeforskjellen fra Løkkeveien til Rådhusplassen. Deler av den tidligere Engens gate (eller Enga), som hadde gått helt opp til Ruseløkkveien, forsvant.
I begynnelsen av veien (mot Stortingsgata) lå tidligere en husrekke med nr. 2, 4, 6 og 6B. Disse forsvant idet Thunes mekaniske verksted ble utvidet og nåværende Stortingsgata 30 ble oppført. Dagens nr. 6 ligger i denne delen av gaten, og ved bortre ende av husrekken står nå Kommunenes hus.
Foto: Ruth Raabe (1932)
Det var en nivåforskjell på to etasjer mellom Victoria terrasse og Ruseløkkveien. Her lå Ruseløkkbasarene, som ble revet i 1960-årene og erstattet med dagens Vikaterrasse.
Foto: Anders Beer Wilse (1939)
Vika i endring: Ruseløkkbasarene er der fortsatt, men mye av bebyggelsen mellom Ruseløkkveien og Munkedamsveien er revet, og Storebrand-bygget reiser seg.
Foto: Leif Ørnelund (1961)
Det er 1964, og Storebrand-bygget står ferdig. Vikaterrassen er fullført østfra og til trappeoppgangen nedenfor midtkvartalet i Victoria terrasse. Mye av området mellom Ruseløkkveien og Munkedamsveien er parkeringsplass. Senere skal resten av gårdene nederst på bildet rives, og Dronning Mauds gate skal anlegges fra Ruseløkkveien til forbi Vestbanen.
Foto: Oslo byarkiv
Siste (vestre) del av Ruseløkkbasarene rives.
Foto: Sten Florelius (1966)
Denne bygården nedenfor Victoria terrasse hadde i sin tid adresse Ruseløkkveien 26. Den ble revet ved saneringen av området i 1960-årene, og adressen ble gjenbrukt for et kontor- og forretningssenter som ble oppført noe lenger vest.
Foto: Oslo Museum
Etter et hamskifte ble Norske folk-bygget til House of Oslo. Senteret ble revet i 2018, og i dets sted står nå Via.
Foto: Jan-Tore Egge
Nr
Bilde
Beskrivelse
3–5
Ruseløkkbasarene ble revet i to trinn i løpet av 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen, med butikker og restauranter i to etasjer nedenfor Victoria terrasse.[1][2] Kommunalt listeført.[3] Gateløpet er omgjort til gågate på overgangen mellom 2010-tallet og 2020-tallet (ark. DARK Arkitekter).
6
SAS-bygningen (ark. F.S. Platou), oppført 1958 og påbygget to etasjer i 1993 ved samme arkitekt.[1][2] Kommunalt listeført.[4]
14
Vika kino (ark. Arcasa Arkitekter) åpnet 1977 med fire saler.[5] Kinoen stengte i 2013 og gjenåpnet etter ombygging som Kino Victoria Film & Spiseri.[6] Vikanavnet ser også ut til å være i bruk fortsatt.[7]
26
Denne adressen ble opprinnelig brukt for en liten bygård nedenfor Victoria terrasse. Da Vikaområdet ble sanert og Dronning Mauds gate anlagt omtrent parallelt med den nedgraderte Enga, ble det i 1969 oppført et stort forretningssenter, Norske Folk-bygget (ark. Platou arkitekter). Med utvidelser i 1987 dekket det hele kvartalet mellom Munkedamsveien, Ruseløkkveien, Dronning Mauds gate og Cort Adelers gate. Komplekset dekket området til tidligere Ruseløkkveien 30–46 og hadde hovedadresse Ruseløkkveien 26. Senteret hadde varierende innhold gjennom årene og het fra 2005 House of Oslo.[2] Det ble revet i 2018[8] og erstattet med et nytt kontor- og forretningskompleks kalt Via (ark. Schmidt Hammer Lassen Arkitekter), ferdigstilt 2021. Det er eid 50/50 av Aspelin Ramm og Storebrand Asset Management.[9][10] Komplekset omfatter adressene Munkedamsveien 27–31 og Ruseløkkveien 26–38.
Trappeoppgang i tidligere nr. 32
Foto: Oslo Museum
Nr. 34 ble revet ved Vika-saneringen.
Foto: Oslo Museum
Denne husrekken utgjorde nr. 30–36, og til venstre ses Enga 17 samt Kommunenes hus under oppføring. Året er 1962, og hele husrekken befinner seg på Death Row.
Foto: Oslo Museum
Riving har begynt i nr. 30–36.
Foto: Sverre Heiberg (ca. 1963)
Ruseløkkveien 36 anno 1961
Foto: Arne Pedersen
Nr. 44 lå nokså nær Cort Adelers gate på østsiden, og ble revet i 1960-årene.
Foto: Oslo Museum
Vest for Cort Adelers gate
Vest for Cort Adelers gate er mye av bebyggelsen som på slutten av 1800-tallet. Stedet har imidlertid endret karakter. Veien krysset i sin tid Drammenbanen på en bro som fortsatt finnes, selv om den er funksjonelt overflødig. Langs den tidligere jernbanetraseen er det oppført flere boliger vest for Ruseløkkveien (Løkkegangen), mens det er en park på østsiden (Sommerfrydparken). Det store komplekset i Vika atrium er fra etterkrigstiden.
Nr
Bilde
Beskrivelse
45
Kommunalt listeført bygård fra 1875.[11] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
49 og 51
To bygninger i bakgården bak nr. 45, den ene byggemeldt i 1883, den andre en tidligere løkkebygning som antas å være fra 1800-tallets andre kvartal. Begge er kommunalt listeført.[12]
50
Hjørnegård (ark. Bernhard Steckmest) ved Cort Adelers gate oppført 1893. (Steckmest tegnet også nabogården i Cort Adelers gate 35.) Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørnet. Kommunalt listeført.[13]
59
Kommunalt listeført boliggård fra 1877 med fasader mot Ruseløkkveien og Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Inngangen mot Løkkegangen er omregulert til Løkkegangen 2.[14] Tre etasjer i delvis pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne.
59B
Kommunalt listeført boliggård fra 1878[15] som vender mot Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Omregulert til Løkkegangen 4–6. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
59C
Kommunalt listeført boliggård fra 1885[16] som vender mot Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Omregulert til Løkkegangen 8–10. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
60
Stor bygning med arbeiderboliger (ark. Hjalmar Welhaven) oppført 1881 for selskapet Arbeiderboligen av 1851 med 122 små leiligheter. En blå minneplakett på veggen opplyser at 115 av de 122 leilighetene hadde ett rom og kjøkken. Rehabilitert i 1970-årene.[2] Kommunalt listeført.[17]
61
Kommunalt listeført boliggård fra 1876.[18] Fire etasjer i pusset tegl, og det er også en kort tverrfløy inn mot bakgården. Stapo-mannen Sverre Torhus ble likvidert av hjemmefrontmenn utenfor gården 3. oktober 1944.[2]
Referanser
^abOle Daniel Bruun (2008). «1012: Forretningsgårder i Vestre Vika». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 213. ISBN978-82-573-1945-8.