Rotorua er en by på New Zealand, beliggende ved den sørlige kysten av Lake Rotorua på Nordøya i regionen Bay of Plenty.
Byen har ca. 56 000 innbyggere. Herav består omtrent en tredjedel av maorier. Byen er velkjent for den geotermiske aktiviteten i området. Her finnes atskillige vulkaner og geysirer, blant annet den tyve meter høye Pohutu-geysiren. Varme mudderpøler ses også rundt omkring i byen og omegn. Rotorua går ofte under kallenavnet «Rotten-rua» på grunn av den sterke lukten av svovel som kan ligge i luften.[1]
Historie
Navnet Rotorua kommer fra maorienes språk. Det fulle navn er Te Rotorua-nui-a-Kahumatamomoe. Ordet roto betyr «sjø», og rua betyr «to». Med navnet menes det derfor «Den annen sjø». Forklaringen på dette er at en høvding ved navn Ihenga var den første til å oppdage og utforske sjøen som Rotorua er grunnlagt ved siden av. Dette var den andre sjøen Ihenga oppdaget, og han dediserte sjøen til sin onkel, som bar navnet Kahumatamomoe.
Opprinnelig var området befolket av maorier fra Te Arawa-stammen. Mange skjærmysler fant sted i nærheten av sjøen under New Zealand-krigene i perioden 1845-1872. I 1880-årene ble det opprettet et spesielt bydistrikt for å støtte Rotoruas potensial som kursted. I 1894 ble den såkalte Rotorua Branch-jernbane og begynnelsen til Rotorua Express-togene opprettet, og byen var nå forbundet med Auckland. Dette bevirket at befolkningstallet og turismen steg kraftig i løpet av de neste årene. I 1922 ble Rotorua etablert som kjøpstad.[trenger referanse]
Referanser
Eksterne lenker
.jpg)
