Rosenvinge er en nålevende dansk og norsk adelsslekt.

Slektens stamfar, Mogens Jensen (død 1528), som var borgermester i Helsingør og fogd på Bergenshus, ble adlet den 31. juli 1505. Mogens var far til Henrik Mogensen og farfar til Mogens Henriksen (1540–1607), borgermester i Odense, og dennes sønner, Jørgen Mogensen (1570–1634), borgermester i Odense, Jens Mogensen (1572–1625), rådmann i Odense, ble stamfedre for henholdsvis en norsk og en dansk gren av slekten.

Jørgen Mogensen var farfars far til Peder Kaasbøl Rosenvinge (1701–66), sokneprest til Selbu, og Eiler Schøller Rosenvinge (1703–76), sokneprest til Frosta.

Peder Kaasbøl Rosenvinge var far til sokneprest i Ytterøy, Jacob Christian Rosenvinge (1737–1812), som har stor etterslekt, og borgermester i Bergen, kansellisekretær Eiler Hagerup Rosenvinge (1742–1805). Datteren Susanne Kaasbøl Rosenvinge (1738–71) ble gift med samemisjonæren Jesper Andreas Kolderup, og deres sønn, generalpostdirektør Peter Andreas Rosenvinge Kolderup (1761–1824), ble i 1811 adlet under navnet Kolderup-Rosenvinge.

Eiler Schøller Rosenvinge var far til Eiler Schøller Rosenvinge (1758–1818), major og kommandant i Fredrikstad, Johannes Gunnerus Rosenvinge (1759–1833), overvraker i Trondheim, Johannes Gunnerus Rosenvinge (1759–1833), rittmester, Jørgen Coldevin Rosenvinge (1764–1842), major og proprietær på Rosenborg ved Trondheim, og Isach Georg Rosenvinge (1767–1840), rittmester og proprietær på Egge gård ved Steinkjer. Eiler Schøller Rosenvinge d.y. hadde med tre forskjellige kvinner en rekke uekteskapelige barn som antok navnet Rosenvinge. Disse og deres mange etterkommere var likevel ikke adelige. Jørgen Coldevin Rosenvinge var far til Johannes Finne Rosenvinge (1804–27), maler, og Abraham Bredahl Rosenvinge (1810–84), proprietær på Rosenborg.

Ved et skifte i 1834 av Bakke gård i Trondheim, ble både gården og huset delt. Jørgen Coldevin Rosenvinge overtok den nordøstre del, som han gav navnet Rosenborg. Denne delen ble i 1884 solgt til nedrivning. Den sørvestre del forble stående, og tilhørte den samme slekt frem til 1961, da Trondheim kommune kjøpte gården.

Adelsbrevet av 1505 tildelte det følgende våpen med heraldisk beskrivelse (blasonering): Skjoldet kløvd av sølv med en blå rose, og rødt med en sølv vinge, på hjelmen en sølv vinge.

• Danske adelsslekter
• Norske adelsslekter

• Poul Bredo Grandjean, "Rosenvinge", i: Christian Blangstrup (red.), Salmonsens konversationsleksikon, København: J.H. Schultz Forlag 1915-30.
• Store norske leksikon, Rosenvinge
• Danmarks Adels Aarbog, 1955
• A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 32 (Jacob Rosenvinges segl i 1716)
• Allan Tønnesen:«Slægterne Lilliefeld og Rosenvinges brug af bomærker», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 275-279, København 1965-1969
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 190
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med våpensegl for flere medlemmer av slekten i Danmark, samt på side 362 for diplomaten Henrik Willumsen Rosenvinge (1604-1667) som representant for den norske adelen i 1661