Roberts fødselsdag er ikke kjent, men var sannsynligvis før 1049.[1] Han var født i Lorraine i Frankrike, og sannsynligvis kannik ved katedralen i Liège før han kom til England før den normanniske erobringen av landet.[trenger referanse] Det er også noen historikere som argumenterer for at han ankom etter erobringen.[trenger referanse] Han ble muligens også utdannet ved katedralskolen i Liège.[trenger referanse] Denne skolen var ledende i matematikk, et emne som Robert senere skulle utvise stor dyktighet innen.[trenger referanse]
Hans navn gjengis også som Robert de Losinga, men aller eldst i kildene er Robert the Lotharingian.
Robert ble konsekrert til biskop av Hereford av Lanfranc, erkebiskop av Canterbury den 29. desember 1079.[3] Valget av Robert var noe uvanlig, ikke bare fordi han ikke var normanner, men fordi han ikke var av de kirkelig lærde, men var astronom og matematiker.[4][5]
Biskop Robert var også en anerkjent vitenskapsmann. Han bragte munken Marianus Scotus' krønike til England,[4] skjønt dette skulle få liten effekt på engelsk historieskriving,[6] utover den bruk krønikeskriveren Florence av Worcester gjorde av den.[7] Robert innføyde i sin egen kopi av Marianus et notat Domesday Book-undersøkelsen som er en av ettertidens nyttigste kilder til hvordan prosessen bak denne informasjonsinnhentingen ble gjennomført.[8] Hans eneste andre verk som har overlevd for ettertiden er en kort introduksjon til Marianus' krønike som korrigerer noenfeil og drøfter beregninger.[1]
Han var også kjent som matematiker og astrolog,[9] og frakte kontinental lærdom til sitt bispedømme.[5] Han var også kjent med abakus,[10] og noen historikere antar at han bidro til å introdusere den til England.[11] Men det er andre historikere som er uenige og mener at bruken av abakus allerede var kjent i England på hans tid.[12] Han var en god venn med biskop Wulfstan av Worcester, og det var Robert som gravla ham.[9] Wulfstan ble senere helligkåret. Det kan tenkes at Robert gav Wulfstan en kopi av Marianus' krøbike, som gjorde det mulig for munkene i Worcester å dra nytte av den i sine egne arbeider.[7] Robert var også venn av Osmund, som var biskop av Salisbury.[13]
Robert var med under konsilet i Rockingham i februar 1095, som tok for seg konflikten mellom kong William II av England og Anselm, erkebiskopen av Canterbury. Robert stod på kongens side mot erkebiskopen.[14] Etterpå ble imidlertid Robert og Osmund, biskopen av Salisbury, forsonet med Anselm.[15]
Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): Handbook of British Chronology, 3. reviderte utg., Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X.
