Richard Andvord (1920–1997)

Richard Andvord
Født18. jan. 1920Rediger på Wikidata
Død3. feb. 1997Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende, motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Richard Andvord (1920–1997) var en norsk forretningsmann og motstandsmedlem.

Bakgrunn

Richard Andvord, i familien kalt «Rikken», var sønn av grosserer Trygve Andvord (1888–1958) og Fanny Paus. Hans farfar Richard Andvord grunnla firmaet Rich. Andvord; morfaren var industrimagnaten Ole Paus. Richard Andvord var gudfar til visesangeren Ole Paus, som var sønn av hans fetter, general Ole Paus.[1]

Karriere

Før andre verdenskrig arbeidet han i familiebedriften Rich. Andvord i Oslo,[2] grunnlagt av Richard Andvord i 1865. Selskapet handlet med papir og andre skriveartikler.[3]

Andre verdenskrig

Under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland deltok han i motstandsarbeid. I fjerde etasje av selskapets bygning nær Stortorvet ble falske ID-kort og reisetillatelser produsert. På grunn av et omfattende nettverk av kontakter klarte forfalskerne å holde tritt med myndighetenes stadige endringer av papirkvalitet, vannmerker osv. Det var også et hemmelig våpenlager i sjette etasje.[2] Våpnene ble delvis brakt av Andvord fra Gudbrandsdalen, flere timer nord for Oslo, hvor de hadde blitt hemmelig nedkastet.[4] Han ble arrestert 31. mars 1942 for arbeid med en illegal avis. Han ble fengslet i Møllergata 19 til 24. april 1942, deretter i Grini fangeleir til 19. januar 1943.[5] Etterpå fortsatte han motstandsarbeidet.[4] Andvord deltok også i forskjellige sabotasjeoppdrag, hvor han sprengte drivstofflagre, verksteder, kontorer og arkiver. Han samarbeidet ofte med den kjente sabotøren Per Røed,[2] i gruppen Aks 13000[6]. Andvord reddet Røeds liv minst én gang, under et mislykket angrep på politistasjonen i Rådhusgata.[7] Totalt var gruppen ansvarlig for fjorten likvideringer av nazister og kollaboratører.[2]

Etterkrigstidens karriere

I 1958 overtok han familiebedriften.[8] Selskapets 125-årsjubileum og hans personlige 70-årsjubileum fant begge sted i 1990.[9] Han var medlem av styret i Norsk Grossistforening for Papirvarer fra 1951 til 1970, og styreleder fra 1968 til 1971. I 1980 ble han æresmedlem. Han var også styremedlem i Kreditkassen,[8] og medlem av herreklubben Det Norske Selskab.[10]

Død og arv

Han døde i februar 1997,[4] og ble begravet på Vår Frelsers gravlund i en familiegrav. Familiebedriften eksisterer fortsatt, selv om den ble fusjonert med C. Tybring-Gjedde i 2005 for å danne det nye selskapet Andvord Tybring-Gjedde.[11]

Referanser

  1. ^ Ole Paus, For en mann, Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508
  2. ^ a b c d Høiland, Terje (21. juni 1990). «Brukte papir som våpen». Aftenposten (på Norwegian). s. 10. 
  3. ^ Bonde, Arne. «Richard Andvord». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ a b c Blidensol, Ivar; Michelet, Chr. F. (13. februar 1997). «Richard Andvord (obituary)». Aftenposten (på Norwegian). s. 17. 
  5. ^ Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 103. 
  6. ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (på Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 96. ISBN 978-82-458-0839-1. 
  7. ^ Øyen, ed, 2007: p. 214
  8. ^ a b Haver, Knut (13. februar 1997). «Richard Andvord (obituary)». Aftenposten (på Norwegian). s. 17. 
  9. ^ Høiland, Terje (5. mai 1990). «Torvjubilanten». Aftenposten Aften (på Norwegian). s. 52. 
  10. ^ Hamre, Astrid; Norland, Cecilie (20. april 1991). «Norske Selskab – en virkelig herreklubb». Dagens Næringsliv (på Norwegian). s. 20. 
  11. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Rich. Andvord AS». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.