Øksnevad reiste i 1912 til Paris og ble boende der i 34 år.[5] Han arbeidet som lektor i norsk ved Sorbonne 1913-17 og 1918-19, og som bibliotekar ved den norske avdelingen av Bibliothèque Sainte Geneviève 1924-28 og 1940-45. I denne perioden skrev han artikler for flere aviser og tidsskrift, utga boka Fransk og norsk : pariserbreve og artikler (1920), og redigerte en lang rekke antologier av typen Fransk elskovsfilosofi (1922), Gamle franske livsfilosofer (1923), Franske prosadigte (1925) og Tysk livsvisdom (1920).[6]
Øksnevads viktigste innsats er likevel hans tre rekker med bibliografier:
Utlandet i norsk litteratur. Han redigerte en serie selektive bibliografier med titler som Danmark i norsk litteratur (1953). I alt utkom ni slike oversikt over hvordan landenes kultur, historie og samfunn er skildret i norske litteratur.
Avisen og norsk litteratur. Han redigerte fire bibliografier med titler som "Social-demokraten" og norsk litteratur 1886-1923, som omfatter skjønnlitterære bidrag og litteraturkritikk i vedkommende aviser. Bibliografiene omfattet foruten Sosial-demokraten også Dagbladet, Tidens Tegn og Verdens Gang.
Hans to bibliografier Norsk litteraturhistorisk bibliografi 1900-1945 og Norsk litteraturhistorisk bibliografi : 1946-1955 er fremdeles grunnleggende kilder.