Han var avlats- og korstogskommissær. Han hadde gjennomført avlatskampanjer også i Skandinavia. Han var også kansler av Østerrike, og ble biskop av Gurk i Østerrike, skjønt lot det antagelig administrere ved en stedfortreder.
Trass sitt opphav ble han i samtiden ansett som "tysk" kardinal.
Hans virke innledet en ny utvikling i avlatens historie. Dette gjaldt i særdeleshet avlaten for sjelene i skjærsilden. Ifølge den pavelige bulle"Salvator noster" (4. august1476), som han muligens selv var medforfatter av og uansett støttet sterkt opp under, kunne ved vinnes avlat til fordel til de avdøde i skjærsilden i kraft av den pavelige nøkkelmakt. I den følgende diskusjon preget Pérault den fremtidige teologiske forståelse med sin lære om de fire nåder (gratia iubilei; gratia confessionalis; indulgentia plenaria pro animabus in purgatori; participatio in suffragiis ecclesie universalis). Péraults verker Summaria declaratio, Avisamenta og Modus promerendi indulgentias ble retningsgivende for senere avlatsinstruksjoner, også for Mainz-erkebiskopen Albrecht von BrandenburgsInstructio summaria i 1517, som også fikk usedvanlig stor spredning ved hjelp av boktrykkerkunsten.
