Han studerte i Danmark og Sverige, og arbeidet som landbruksveileder. Han var en av de ni mennene som bød inn til Julemøtet i 1888, et møte som regnes som startet på Færøyenes selvstendighetskamp, og regnes sammen med Jóannes Patursson som drivkraft i arbeidet. Sammen med Patursson stiftet han Føringafelag, og var redaktør av foreningens blad Føringatíðindi, det første bladet skrevet på færøysk.
Effersøe var også redaktør av bladene Dúgvan og Dimmalætting, skrev for teateret, spilte selv teater, og diktet blant annet følgende dikt
Úr øllum ættum koma vindar [2]Arkivert 11. april 2016 hos Wayback Machine. (Fra alle retninger samles vinden)
Effersøe gjenkjennes som «Den gamle digter» på s 35 i William Heinesens roman De fortapte spillemenn. En byste av Effersøe, laget av Anne Marie Carl Nielsen ble i 1933 reist foran Tinghuset i Tórshavn. Slektsnavnet kommer fra Effersey (Örfirisey) på Island.
